Vi inviterte Honningpupp og Leahnis om bord i Occasione, og dro på en dagstur til Sandy Island. Gutta seilte på kryss opp mot øya like utenfor Carrecou, mens damene lå henslengt på dekk.. (Ikke helt sant, men nesten). Sandy Island er en bitte liten øy som består av en sandstrand, noen få palmer, og litt vegetasjon. Det sies at øya er i ferd med å forvinne, da den stadig synker.

Vannet var knallgrønt, og sanden på stranda kritt hvit.. Veldig vakkert! Dagen begynte med hopping på ”trampolina” for de små, og bading fra båten. Det kunne høres ekstatiske hyl i det skipperen kom opp av vannet og klatret på nettet fra undersiden for å ta de små som hoppet oppå!

Skipperfrua fikk sitt andre dykk med skipperen, og vi svømte fra båten og innover mot øya. Jeg føler meg rolig, og nysgjerrig på alt rundt nå, og det er herlig!! Så noen flotte fisker og fine koraller! Andreas fikk også dykket sammen med Trond, og så ”Doris” fra Nemo, hummer, koraller, kråkeboller og andre fargerike fisker! Tøffingen dykker fortsatt dypere enn mutteren..!

Etter lunsj ble det mer herjing på ”donuten”, og det var ikke greit å si hvem som ble ”kongen på haugen”… Etter svelging av noen liter vann til hikst og latter, ble det dags for de store barnas leketur. Trond, Thomas, Freddy og Hege tok ribben til nordspissen av øya, og dykket nedover langs utsiden av øya. Det var masse liv under vann, men det mest spennende var kanskje den halvnakne mannen uten dykkeutstyr, som plutselig dukket opp på 13m dyp og tappet Thomas på skulderen…!! Det viste seg å være Freddy som fridykket (holdt pusten) ned til de som dykket (på 13 meters dyp!), og rolig og behersket banket Thomas på skulderen ala: ”Hei du, har du noe mel å låne bort..? Nei, forresten, luft mener jeg…”. Imponerende!

Det ble en liten tur inn på øya med bading og skravling, før vi vendte nesa mot Tyrrel Bay på Carriacou igjen. Vi hadde en fantastisk (pinlig!) entree, da de tre mannfolka skulle gi Freddy et ”marine-drop-off” innover i bukta mellom båter som lå for anker.. også ble det litt mer tuting i hornet før den planlagte ”marine-drop-off” ble gjennomført..! Det kan se ut til at testo-nivået tilspisses ved en ansamling av flere enn to av sorten (altså menn), og da kan det være fare for at noen hjerneceller renner ned i bicepsen, eller til det nedre hodet.. Ha-ha!

Etter et dykk under skroget, og skipperen fikk sjekket at det kun ble noen riper i lakken, så fortsatte kvelden med mat og god drikke. En helt herlig dag i godt selskap! Takk for laget folkens! 🙂

Og Hege… Skipperen blir høyere og høyere i hatten hver gang du er i nærheten og kommenterer på hans nordnorske overdrevne testo-nivå… Nå er det like før han gror skjegg på rompa, og sprader oppblåst rundt med en kniv mellom tenna!!