Lokal rundtur ”in tha Hood” på Grenada
En spesiell opplevelse på Grenada er å ta de lokale ”bussene”. Det er slitne minibusser, med tre lokale mørkhudede menn, hvor den ene kjører (til tider som en villmann!), den andre passer på, og den tredje er ”innkaster”. Når man går langs gata tuter de vilt, og ”innkasteren” henger ut av vinduet og roper og spør om du sitte på. I det bilen stopper, stopper gjerne en eller flere andre minibusser, og andre ”innkastere” prøver å krangle deg over i sin ”buss”. Når vi kom oss inn i ”bussen” satt det flere andre lokale der, og man blir vitne til lokalt liv, med fliring og skravling på ekte ”Carib-engelsk”. Bussen kjører dit passasjerene vil, så ruta kan variere. Det er billig å ta de lokale ”bussene”, kun 20 kr for hele familien, uansett hvor langt du skal. I tillegg er det sjarmerende å havne midt i lokalt liv, på et sete mellom en skolejente og en ”rasta-man”.
Ekstra spennende var det å ta ”bussen” hjem en kveld vi hadde vært på restaurant med Frøja… Det var mørkt i en trang gate, og tre minibusser stoppet samtidig, og alle ”innkasterne” prøvde å rope oss inn i sin buss. Vi hadde kjørt med den ene bussen tidligere, og kastet oss inn i den, da vi visste den var trygg.. Det virker litt vel spennende å kaste seg inn i fremmede minibusser fulle av lokale menn… Vi vet jo av svært mange ruser seg, og at Grenada er preget av fattigdom og kriminalitet. De lokale ”bussene” omtales imidlertid som greie transportmidler i guideboka. I bussen dundret hip hopen fra høytalerene, og vi følte oss som ekte ”gangstere”..! Bussen bråstoppet rett som det var og plukket opp alle lokale som viftet på den. Det førte til at vi for innover i de lokale strøkene i utkanten av byen, da flere av passasjerene skulle av i lokale strøk. Hu mor ble litt svett, da vi passerte fattige skur av noen hus, veiene ble uten asfalt, og vi humpet videre mellom ”gjenger” av mørkhudede menn langs gaten i mørket.. Vi stoppet flere steder, og folk kom bort og snakket med de tre førerne av bussen, før det bar videre, inn på en vei som ikke så ut som en vei, kun en humpete sti gjennom skogen.. Hu mor måtte puste med magen, og lurte på hvor dette bar hen.. Men gutta fra Grenada gjorde jobben sin, og etter en god rundtur i lokale strøk på kvelden i Grenada, så havnet vi der vi hadde fortøyd ribben vår. Det var greit å ta den lokale ”bussen” på dagtid, men det blir eneste og siste gang på kveldstid!! Det skal imidlertid sies at det var sjarmerende å se en mer ekte Grenada på kveldstid.
Hei gangstas.For noen vakre bilder…artig å se frukt og blomster og nydelige farger.kjente litt på følelsen og “var litt med”på bussturen på kveldstid.Men moro at dere hiver dere på og får se det genuine Grenada også.Og veldig gøy for oss i den trygge heimen å lese om i ettertid:))
Klart vi savner dere men steike så gøy det er å få robinson fortellinger på nettet.tusen takk for at dere/du er så flink til å skrive så ofte.Store høydepunkt det når vi ser at det er nye meldinger!!
bamseklemmer fra oss to i Viksjøen.
ps.Du Karoline…du blir bare vakrere for hvert bilde vi ser….en nydelig ung jente er du!!!
Ja vi savner dere, ps jeg skal få sjekket ut og lastet opp film av W snart…. Og Andreas og Karoline dere vokser fort. Hadde det ikke hvert for fine bilder på denne webben hadde dere forandret dere imarri mye. Nesten som to barn drar på tur mens to unge voksene kommer hjem igjen. Både utseende og mentalt
oioioioioi….. det hørtes skummelt ut!!! Bra dere går for dagtid etter det:) Koooooooooooos dere videre, og nå er det bare 6mnd igjen:):):)
Fantastisk om vi får film av William!! Vi savner også dere:) Bra det finnes internett, så kommer vi litt nærmere allikevel.. Ja, barna har blitt mye større. Det er mye som skjer i tidlig ungdomsårene. Herlig å kunne ha så mye tid sammen med de! Hils Rita:)