Vi seiler sørvest i lav vindstyrke, og jakter på passaten, som vår værruter har sagt vil komme for fullt nå framover litt lenger sør. Vi gleder oss stort til stabil, god vind i riktig vinkel!! Det blir varmere og varmere, og selv vinden om natta har blitt varm. Vi seiler stadig mot sol og sommer!

Andreas har vært en ivrig fisker, men har vært uheldig to ganger. Begge gangene har en større fisk bitt på kroken, og dratt stang og snøre på havet, så stangfestet har røket. Vi har ekstra tau i stanga, OG i gutten (bundet til båten), så ingen fare med stang og gutt, men fisken røk snøret, og stakk av. En norsk guttebåt som heter Sjarmen hadde fått med seg at vi  var gått tom for fiskeutstyr, og tilbød oss å få snøre, lodd og sluker av de. Det endte med at vi seilte opp på siden av de midt ute på Atlanterhavet (!!!) like før det ble mørkt. De kastet utstyret over til oss, og vi fikk en hyggelig prat over ripa. Tusen, tusen takk, Sjarmen!!! Andreas ble veldig glad, og fisker nå ivrig igjen!

Ellers så har skipperen endelig fått viljen sin, og fått bade i Atlanterhavet to ganger.. Det ble innvilget av admiralen (skipperfrua) kun fordi vi fikk problemer med roret. Skipperen fikk på seg maske og svømmeføtter, og et tau rundt magen, og tok seg en kikk under båten i rolig vær. Det viste seg at skruen som holder roret til rorstammen var brukket. Skruen er nå byttet ut, og alt er I orden. Vi har i tillegg til dette hatt problemer med vantene som støtter masta, da en skrue i begge vantene hadde brukket. Disse ble også erstattet, og alt er nå i orden. Vi var forberedt på stor slitasje og at uforutsette ting kan skje, så skipperen har med seg en verktøykasse stor som en container… Det å handle ekstradeler har vært som å gå en tur i godtebutikken for skipperen, så vi er godt rustet til å takle hva det skulle være. Det kan være litt stressende for oss voksne før problemet er løst (barna involveres ikke i voksenbekymringer), men vi tenker at det er jo ikke et eventyr uten litt action!

Nå er det på tide med en god biffmiddag i cockpit, og litt mer spilling og fliring, til synet av nok en flott rød-gul solnedgang. Jeg har lagt merke til at det ofte kommenteres på bloggene til de båtene som har seilt over Atlanteren tidligere år, at de har blitt så tynne og brune.. Vi snakket om det her om dagen at det er en viss fare for at det vil kommenteres på vår blogg: “Nei, gu kor brune og FEITE dokker ha blidd..!” Det er kanskje ikke alltid en fordel at ingen av oss lider av sjøsyke, og at vi har all verden av tid til å tilbrede gode måltider!! Ha-ha!