Vi fikk fire fine dager i Puerto Rico sammen med ”mimmi” (min mor). Puerto Rico er veldig turistpreget, og nærmest alle turistene var fra Norge! Helt merkelig følelse når man har seilt så langt og så kommer man til et sted hvor det prates norsk overalt (inkl servitører), og du finner makrell i tomat, brunost og Hapå på butikken…! Man kan overhøre samtaler som hvordan lage kjøttkaker i brunsaus, flotte turer i den norske fjellheimen, og kjendisnyheter fra gamlelandet..!

Vi fikk heldigvis oppleve noe mer ekte Kanarisk, da Tronds barndomskamerat Håkon Sivertsen tok oss med på restaurant i Arguineguin. Hans kjære Wenche bestilte på flytende spansk lokale tapasretter, som ikke stod på menyen. De begge har bodd i området i flere år.  Sy Sara var også med, og det ble en flott lunsj og en artig kveld, med den ene røverhistorien etter den andre fra guttas yngre år! 🙂

Man har mer tid på langtur, og morgenstunden kan være veldig fin. En av morgenene i Puerto Rico gikk jeg og Kjersti på Frøja bort til stranden, og jeg fikk nok en privattime i yoga, i tillegg til en god samtale, med tærne godt stukket ned i sanden og morgensolen i ansiktet. Ellers har langturseiler livet i Puerto Rico bydd på mer strandliv, bading, god mat, hyggelige samtaler på brygga, og fine stunder med ”mimmi”.