Førsteinntrykket av Las Palmas var noe spesielt, da vi kom inn i mørket, og det første som møtte oss var synet av to menn som hadde seg i marinaens opplyste logo…! De tok en liten pause i sin nattlige aktivitet, og stirret på oss der vi la til på brygga utenfor marinakontoret, før de likeså godt fortsatte! Ha-ha!

Min mor kom på besøk til oss i Las Palmas, og skal bli hos oss i en uke. Helt herlig å se henne igjen, og det var stor stas for store og små da hun hadde med masse norskegodt til oss!! Mamma har vannskrekk og kan ikke svømme, så hun fikk hjertebank og svettetokter bare ved å trå fra kaja og over i båten..! Hun er supertøff som utfordrer seg selv, og vi flirer av det sammen:) Hun er helt klar på at hun skal være med ut og seile til Puerto Rico. Tøffe mammaen min! 🙂

Vi alle ble invitert på tunfisk hos Sy Sara, som er en katamaran som er helt lik vår. Sara eies av et vennepar av oss, som ble inspirert av våre planer, og kastet seg rundt og bestilte helt lik båt! Vi spiste tunfisk som vi fikk fra en annen katamaran som hadde fått en 100kg tunfisk på kroken!!!! Det smakte fantastisk!!

Las Palmas var imidlertid en skuffelse etter flotte marina Rubicon.. Vi må nok dessverre innrømme at vi har blitt litt kravstore av å se så mye flott nedover Europa. Havna har en støyende motorvei langs hele den ene siden. Ovenfor den er det kun blokker og trafikk, med unntak av et kjøpesenter. Det er skittent i vannet og på pantonger og promenaden.. Jeg måtte hoppe til side flere ganger under joggeturen for å unngå hundebærsj og ihjeltråkkede kakkerlakker… Skipperfrua har fått temmelig kakkerlakknoia, og har innført strengt regime med skobokser på land, og vasking av all mat som tas om bord (fjerning av pappembalasje osv). Vi skal IKKE ha små blindpassasjerer med oss over Atlanteren!! Hm.. Jeg sier til meg selv at opplevelsen av havna blir nok annerledes når den fylles av ARC båter, arrangementer og hyggelige folk! 🙂