Kryssingen over til Madeira
Vi startet overfarten tir 28.09.10 kl 17.00, og kom til Porto Santo fredag 01.10.10 kl 13.00, etter en fin overfart på to døgn og 20 timer. Vi seilte ca 500 nm mil totalt fra Oeiras i Portugal til Porto Santo i øygruppen Madeira.
Det ble en fin kryssing til Porto Santo med stort sett gode seilforhold. Det første døgnet ble det litt lite vind (8-11 kn), og vi gikk i perioder med motor i tillegg til seil (mye gennaker og storseil). Bølggehøyde ca 1m, rolig sjø, milde store dønninger. Det andre døgnet kom vinden noe mer (11-20 knop), og vi gikk kun for seil resten av dagen, natt til torsdag, og torsdag. Om natten gikk det unna, og vi lå i snitt på 8-9 kn, til tross for at vinden ikke var så sterk (brukte gennaker). Skipperfrua hadde maks hastighet 10,5 knop på sin vakt. Bølgehøyden økte til opp mot 2,5 m. Den siste natten bød på rotete vind, som hurtig steg opp og ned mellom 11-18 kn, og stadig skiftet retning mellom nord, nord-øst og øst. Vi forsøkte å seile på lens, men måtte være superkonsentrert hele natten, for å justere kurs etter meget varierende vind. Alt i alt, en fin og rolig kryssing!
Det føltes godt å kaste loss og finne roen på havet, etter noen dager i havn. Barna falt raskt inn i avslappet, søvnig modus, og satte seg godt til rette på dekk, og begynte å lytte til Hobbiten på lydbok. De ble helt oppslukt, og lyttet masse til den under overfarten. Noen ganger kan barna synes det er kjedelig med lengre overfarter, men stort sett trives de, da vi blir mer sammen som en familie, bla leser bøker sammen, spiller spill, og prater på dekk i solnedgangen. Det blir også litt sær humor etter hvert, der vi lever tett sammen på båten.. Derav bildet av de to grisene…
Når det gjelder vaktordning, så sitter vi vakt etter behov. Den ene voksne (den mest våkne) tar første vakt, og vekker den andre når han/hun blir trøtt (ofte i tre-fire-tiden). Deretter lar den andre den første sove helt til han/hun våkner av seg selv (ofte 11-12.00-tiden). Vi deler natten i to på denne måten, og det fungerer veldig fint for oss. Det er naturlig å tenke at det er slitsomt med vakt på natta, men det har det overraskede nok ikke vært! Båten går på autopilot (den styrer seg selv), og vakthavende trenger bare å holde øye med radar, GPS og sjekke seilene jevnlig. Nå har skipperen gjort det enda enklere, da han har fått Raymarine-displayet opp på TVen i stua.. Selv om vi kan sitte inne, så velger vi som oftest å sitte vakt ute. Det er greit å følge med seilene, og det er noe eget med stemningen ute om natten… Svart bølgende hav, månen og stjernene som lyser svakt opp, og den kjørlige vinden i ansiktet.. Jeg liker godt å sitte og tenke og filosofere med mange timer for meg selv om natta.
Den andre natten tok skipperen og Andreas første vakt sammen. Det var helt mørkt, og da Trond la hånda på puta ved siden av seg, kjente han plutselig noe kaldt og slimete. Deretter kjente han det stakk i fingeren, etterfulgt av sterk svie..!! Det viste seg å være en blå-lilla blekksprut på ca 20 cm, som hadde hoppet opp i båten, og havnet på puta…!!! Den ”pustet” tungt, og hadde akkurat bitt skipperen i fingeren! De valgte å hive den på havet siden den fortsatt levde. Det var bare flaks at skipperen var nede i salongen en tur når den kom hoppende, for hvis ikke ville han fått den rett i trynet…! J Vi fikk tre blekkspruter på dekk i løpet av overfarten.
Ellers så vil skipperen gjerne leke med de store gutta (lasteskipene).. Ikke bare har han installert en radarforsterker så vi ser ut som et 250 fots fartøy på andres radar.. men han vil helst ikke vike for ”de store gutta” heller..!! (noe han selvfølgelig gjør). Bildet under er når vi kjørte slalåm mellom to store frakteskip, som kom på møtende kurs. Midt oppi det hele så skipperen en hval, som blåste vann høyt til værs!!!
En siste liten snutt fra livet om bord.. Det var vaktbytte, og en trøtt og kald skipper tok sats nedover trappene fra styreposisjonen, og rundet skarpt hjørnet… før han SMALT panne og nese inn i glassskyvedørene inn til salongen(!!!), som uheldigvis var lukket… Skipperfrua holdt på å le seg i hjel innvendig, mens hun sendte en sur skipper et innøvd psykologaktig medfølende blikk, med en ”dash” av kjærlighet… Da skipperen var gått inn ble det dagens latteranfall på meg alene i mørket med havet som tilhører! J Vi har alle i tur og orden gått rett inn i glassdørene som skiller salongen fra cockpiten med panna først… Det er så en ser bjeller (!), med etterfølgende kreativ banning, spesielt fra nordlendingen om bord. Det er ikke alltid det er en fordel å ha en forholdsvis stor båt utstyrt med glassskyvedører…! Vi kommer som regel inn med pannemerker av ulik høyde i glassdørene… 🙂
Hei flinke seilerne og grisetrynene vårres.
Som alltid smiler og ler og koser vi oss når vi leser brev fra Occasiones skipperfrue!! Og våre herlige barnebarn:)) Andreas og Karoline…..dere er skikkelig fotogene!! Og det ut som om dere koser dere ja!! Håper dere trives med skolearbeidet i den lille klassen deres. Godt å se bildene og se at dere ser så glade ut. Da blir savnet etter dere mindre. Vi har det bra her i Viksjøen.Camilla er her på høstferie noen dager.Det er koselig…særlig bår det er meldt 19 og 20 grader de neste dagene. Vi får sommeren nå vi:)
Håper Madeira er en fin øy som dere får noen fine dager på.
Gode “sommer”klemmer fra Morfar og Annemor og Camilla:)))
Morsomt å titte innom med (u)jevne mellomrom. Det virker som dere har det fortreffelig. Du Mariann må se å få skrevet en bok når du kommer hjem. Beskrivelsene dine er fantastisk bra skrevet. Vi snakkes!
er enig med at du burde skrive bok Mariann!! Utrolig spennende å lese det du skriver:)
Takk for kommentarer, og for gode tilbakemeldinger om at det er moro å lese bloggen. Det gleder:)