Det var lite vind, og vi nøt to rolige dager i solen på dekk, den første til Camarinas i Spania, og den andre til Islas Cies. Vi passerte ”dødens kyst”, og rundet Cap Finisterre, i en avslappet positur på dekk.. Dette området er kjent for å være utfordrende, både værmessig og pga hyppig tåke..  Caspara og Fryd seilte sammen med oss, og det er veldig hyggelig å ha selskap på reisen. Spesielt for skipperen som kan diskutere seiltaktikk på VHFen.. På kvelden ankom vi Islas Cies, og vi bandt båtene Occasione, Fryd og Caspara sammen, og slapp anker fra to av båtene. Det ble en hyggelig kveld i Fryds cockpit.

Når det gjelder gourmetkokkutviklingen til skipperkona, så går det så som så.. Jeg har servert nystekt brød på seilaset, men det sier vel sitt når Andreas spurte forsiktig om han kunne få bruke den store kjøttkniven som bestikk, for det var så vanskelig å bite over skorpa på brødet… For ikke snakke om Karoline som behjelpelig forsøker å tipse meg om at det finnes noe som heter gjær… Ja ja, det er godt skipperfrua ikke måler sin verdi i graden av mette, tilfredse glis etter ett måltid.. FEIT blir man faktisk av for mye god mat! Så det så!! 🙂