Vår første dag på stranda!!! Vi tok ribben ut til nærmeste strand i La Coruna, og gikk i land. Det er så lenge siden sist strandbesøk at vi lå der.. blendene melkehvite, med mysende muldvarpøyne, og følte oss som jordboere på første tokt til Mars. Vi spradet kvapsete og melkehvite rundt blant nøttebrune spanjoler, etter det gode liv som langturseiler.. Eller som skipperen sa da jeg kommenterte vår veltrente, muskuløse tilstand: ”Snarere heller muskel-LØSE…” Vi velger å ta det som et sunt tegn på at livsnyter-genet er intakt!!

Skipperen har vært vant til høyt tempo, og det gikk i underkant av 10 min, før noe skulle gjøres.. Hmm.. kjøpe is, fikse ribben litt.. og ordne.. ordne…, og etter kort tid: ”Skal vi dra snart?” Han kastet et blikk på madamen, som hadde funnet seg til rette med å være en albino blant gyllenbrune spanjoler, og lå langstrakt i solen uten en mine.. ”Ikke det, nei..” Skipperen er en kreativ mann, så han fant fort på ”artigstreker”.. Hva med å taue unggutten bak båten?! Det ble stor jubel i ungdomsleieren, og slik gikk det. Andreas lå langflat på et brett i tau etter båten, mens Trond speedet over bukta. Hu mor var lettere bekymret, spratt opp fra sin komatøse tilværelse i solen, og veivet og veivet med armene på skipperen der ute, i tilfelle det gikk for fort.. eller var for kaldt vann.. eller lillegutt kunne slå seg.. eller treffe en hai, eller ubåt eller noe..!! Gutta kom i land med brede glis, og lillegutt, som faktisk er blitt en tøff ungdom digget det!!! Skipperen stiger stadig i aksjer hos den yngre garde!! 🙂

På kvelden spiste jeg og Trond på en lokal tapasrestaurant i gamlebyen i La Coruna. Byen har trange smug og gater, som yrer av lokale spanjoler som spiser en sen middag og skravler og ler. Det ser ut til at det er lite utlendinger i La Coruna, og bybildet preges av spanjoler. Vi bruker lang tid på å gjøre oss forstått når vi bestiller, og noen ganger går vi over til udefinert tegnspråk… som for øvrig bare forvirrer.., men ut over det så er det veldig sjarmerende! 🙂