For å gi Sindre og Eli Kristin en siste opplevelse, så tok vi en dagstur til The Bath sammen med Gøran og Helen (Ellen) og båtene Leahnis og Fryd. Denne gangen kom vi med taxi, og var på en annen del av standlinjen. Gutta (Sindre og Andreas) klatret engasjert på de enorme steinene, og i de mangtallige ”hulene”. Vi andre fulgte etter, og fikk med oss to strender, og stein/huleområdet i mellom de. Jeg og Trond klarer ikke helt å være tilstede og legge fra oss båtsituasjonen, men våre gjester fikk nyte en siste fin dag i skjønne omgivelser!

Det har vært helt herlig å ha besøk av dere, Sindre og Eli Kristin! Tusen takk for at dere tok turen til oss!

Etter at våre gjester dro, så begynte arbeidet med å rydde oss ut av Occasione og inn i Ellen for alvor. Fryd følte med oss i en vanskelig situasjon og tilbudte generøst å ta barna i noen dager. Barna seilte ned til Norman Island og møtte barna på de andre norske båtene igjen. De snorklet, badet, Karoline var på overnatting hos Pernille på Jazz en av nettene, og store og små grillet på stranden. Tusen takk for at dere tok med barna på en tur, Fryd!

De neste dagene tok vi Occasione til Spanish Town, da vi dessverre ikke kan seile båten lenger pga alle skadene (Se eget blogginnlegg). Vi ble her i lengre tid, og pakket oss ut av båten, og flyttet over i seilbåten Ellen (Najad 460). Gøran og Helene som eier Ellen, reiste hjem, og tilbudte oss å seile båten, slik at vi kunne avslutte turen på en god måte. De følte med oss i en vanskelig situasjon, og vi takker for muligheten til å seile Ellen, samt all støtte!

Alle ungdommene våre og Eli Kristin fikk bli med på den siste dagen av Swan Cup om bord i Godot. Racet gikk fra Bitter End Yacht Club og rundt øya (Virgin Gorda). Ungdommene, Eli Krisitn og jeg satt for det meste på ripa som motvekt, bortsett fra noen oppgaver innimellom, mens Trond var på fordekket. Gutta (Sindre og Andreas) fikk i oppgave å dra ned tauene ved masta, når seil skulle heises, samt hjelpe til med å få seil som skulle ned inn i båten. Karoline fikk passe på at klutsjen var åpen hele tiden når Anne Mette skulle hurtig vinsje seil opp. Vi fikk rolig sjø og ikke så sterk vind, så det flotte 360 kvadratmeters rosa seilet Pinky ble tatt i bruk flere ganger.

Det ble intens kniving på slutten av racet da de tre like store Swanbåtene Missy, Leonessa og Godot lå helt likt! Vi krysset om hverandre hele veien inn, og vi kunne vunnet!!!, men dessverre så hang strømpen på Pinky seg opp, de to andre båtene rykket bittelitt i fra. Like etterpå kunne tre høye lyder, som markerer at båtene går i mål, høres tett etter hverandre… Spennende avslutning!

Premieutdelingen på Bitter End Yacht Club på kvelden var lagt opp med humor, og mange av båtene fikk komiske premier. Godot hadde hatt på seg sine rosa t-skjorter alle dagene, og fikk en flaske vaskemiddel.. Haha!

Etter fliring over humorpremiene, ble de mer ærefulle premiene utdelt, og Godot fikk premien ”The Spirit of Swan”. Dette er premien som representerer alt det flotte med Swan, og til vår glede ble det sagt at det ble lagt merke til at Godot hadde familier med barn om bord.

Marina Cay, en mindre øy som tilhører Tortola i BVI, var også et lekkert lite sted.  Det går et stort rev ut langs hele den ene siden av ankringsplassen, og store deler av vannet får en lysegrønn farge. Vi kom til denne øya for å feire Helen på båten Ellens bursdag. Gøran og Helen fra Ellen var mannskap på Godot (sammen med gjengen på Serenity) under Swan Cup. Det ble en hyggelig feiring med god mat på restauranten på Marina Cay med sjøutsikt over revet.

Neste morgen snorklet jeg, Andreas og Eli Kristin på revet ved siden av båten. Under båten lå det en stor barrakuda (litt over 1m lang!), og den var ikke lettskremt. Den var under båten i et kvarter, og kom nærmere når vi plasket litt i vannet.  På revet så vi mange fargerike fisker, og noen avlange fisker som liknet på små ormer, i tillegg til korallrevet med bla lilla store planter.

Vi motorseilte i rolig sjø og lite vind til Norman Island, en øy i øygruppen British Virgin Islands. Her la vi oss på bøye utenfor hulene kalt ”The Caves”. Hulene er ikke spesielt dype, og det er kun den ene av de hvor man kan svømme et stykke inn i hulen. Vi snorklet utenfor alle tre hulene, og inn i den ene. Det er flotte rev hele veien langs hulene, og noen av revene litt bortenfor hulene stikker opp mot overflaten, og man kommer tett inn på livet under vann. Vi så flotte fargerike fisker, sjøpiggsvin, og noen andre skapninger jeg ikke vet hva heter.

Skipperfrua var på vei godt inn i den største hulen, dypt konsentrert med hodet under vann for å få med meg hva som måtte bo under overflaten i en hule, da noe enormt hvalrossaktig kom i et kolossalt plask ned ved siden av meg… Det var selvfølgelig skipperen som hadde funnet ut at en av berghyllene var ypperlig for et svalestup. Etter det var det kun skipperen å se på i hulen under og over vann, da fargerik akvariefisk og annet undervannskryp ikke er så glad i hvalrosser.. Men heldigvis synes skipperfrua at skipperen er den skjønneste hvalrossen i verden, så da får det duge å se på hårete legger under vann og et herlig friskt smil over vann.