Dagens skole ble utført under en lang gåtur rundt på Pigeon Island på St Lucia, en nasjonalpark med en spennende historie. Øya er forbundet med fastlandet gjennom en bru, og har en dramatisk historie, da den er godt strategisk plassert for krigføring. Øya er laget av en vulkan for 40-80 millioner år siden, og de første som bosatte seg her var de lokale Caribene (eller Amerindians), som utvandret fra sør Amerika. I grove trekk har øya bla blitt dominert av sjørøvere, som plyndret passerende konvoier, og deretter franskmenn og engelskmenn som sloss om St Lucia og om hverandre regjerte på øya. Øya fikk sin selvstendighet som St Lucias nasjonalpark så sent som i 1979.

På et tidspunkt var den franske flåten i bukta på 23 krigsskip og 10 fregatter! Vi gikk opp på den ene av de to ”fjellene”, og så på fortet bygget av franskmennene. Øya er full av ruiner som har vært bygninger fra den militære perioden, og har i tillegg flotte planter og en god del fuglearter og øgler. Vi kunne levende forestille oss bukta full av piratskip og krigsskip der vi stod på toppen av det ene ”fjellet”!

Etter en hel formiddag på Pigeon Island spiste vi lunsj i den lokale landsbyen Gros Islet. Det er en fargerik liten ”by” med to hovedgater og noen sidegater. Vi turde imidlertid ikke å ta bilder, da vi var de eneste turistene vi kunne se, og folk var temmelig fattige. Kontrastene er store her på St Lucia, fra lokale folk i BMWer med sotede vinduer som cruiser gatene, til de som går i fillete, skitne klær og bor i blikkskur..

Barna får levende undervisning om historie, kultur, religion, geografi og levesett etter hvert som vi reiser, samt engelsktrening ved å lese seg opp på det neste stedet vi skal besøke og snakke med engelsktalende vi møter.

Vi ble to netter i Marigot Bay på St Lucia, og den første dagen ble en rolig dag. Det ble flere cafebesøk med skravling med Godot og Frøja, i tillegg til å få sjekket inn og ordnet en del praktisk. Vi ble ”ribbservice” for Frøja, da jollemotoren deres gikk i vannet i går kveld, og måtte kjøres inn til reparasjon. Vi fikk også kjent mer på resortlivet, da vi fikk lov til å bruke bassengområdet på en lekker Spa-resort.

Dagen etter var planen å leie bil sammen med Frøja og besøke en aktiv (men sovende) vulkan, en plantasje, bade i Diamond Waterfall i regnskogen, se solnedgangen fra Pitoene, og gå på fiskemarkedsfest i nabobyen… Men slik ble det IKKE! Vi våknet opp og fant raskt ut at RIBBEN VAR STJÅLET!! Dette er krise som langturseiler, da ribben gjør det mulig å ligge for anker og komme seg til og fra land.. Vi var uten ribb.. og det var Frøja også, da deres motor fortsatt var til reparasjon! Vi fikk heldigvis haik til land, og dagen gikk med til å snakke med de lokale, lete etter ribben, og anmelde forholdet. Jeg, Kjersti og Thomas fant ribben bundet til en japansk båt. Kapteinen hadde funnet den 3 mil til sjøs, men den var uten motor, bensintank, lås og årer.. Kjipt!!

Les mer om ribbtyveriet og andres opplevelser av liknende art i Stefanias artikkel:

“All grunn til å være på vakt!”, publisert i Seilmagasinet februar 2011.

Dagen etter seilte vi ut fra Admiral Bay på Bequia samtidig med Godot, og skipperen så sitt snitt til å prøve å holde tritt med den flotte Swan 66en .. Han var ved godt mot en god stund, og sprang lykkelig rundt og lekte med leketøyet sitt, før det uunngåelig nok endte med at Godot dro fra oss på skarp kryss.. Dette er ikke en god vindvinkel for oss, og skipperen ble mer og mer avslappet da nederlaget var et faktum, og nøyde seg til slutt med en forbiseiling av en katamaran som var like stor som oss.. ”Kampen” med Godot hadde nok satt sine spor, for forbikjøringen ble pinlig nok gjennomført knappe sju meter fra båtsiden til katamaranen… Ha-ha! Den andre katamaranen vinket og smilte, og skrudde på motoren og prøvde å holde tritt. Ja, ja, man har ikke mer moro enn man lager selv..!!

Vindstyrken var ca 20-25 knop mellom øyene, men med forholdsvis store krappe bølger (3-5 m). I le av øyene falt vind og bølger betraktelig, til helt ned i 7 knop vind og 1m bølgehøyde. Barna bryr seg ikke om vind og bølger, de er godt vant og sov selv i 5m sjø.

I le av øya St Vincent kom det en ENORM flokk delfiner på over 100 dyr!! Det er den største vi har sett hittil, og de hoppet med hele kroppen 1m over vann der de i samlet flokk svømte i motsatt retning av oss. Flokken delte seg på hver side av båten vår, og sjøen kokte av hoppende delfiner i ca 50 meter på hver side av båten. Virkelig et flott syn!!

Vi hadde opprinnelig planlagt å ankre mellom ”the Pitons” (de to berømte fjellene på St Lucia) sammen med Frøja, men det var dessverre fullt der, så vi seilte direkte til Marigot Bay. Der kom vi inn i mørket, men med radar så går det helt fint. Deilig med en hel dag med seiling igjen!

Den nest siste dagen på Bequia fikk vi et hyggelig gjensyn med Pål og Anne Mette på Godot. Det ble bandkveld og dansing på den lokale strandbaren!

Jeg og Andreas har hatt noen fine snorkelturer på Bequia, og Andreas dykker uredd ned på 3m, og tar opp konkylier og steiner for å se på dyrene inni og under. Vi så også en flott stor og stygg fisk som hadde “vinger med slør”!

Andreas og Karoline har truffet to kanadiske gutter (som de også traff i ARCen), og to britiske, som de ble kjent med på Bequia. Andreas fikk prøve seg på å surfe på brettet til den ene britiske gutten, og det var visst vanskelig, men gøy!

Ha-ha! Dette er bare strålende.. Skulle tro sikkerheten når man sykler ble ivaretatt med en støtdempende klump av rastahår, men for sikkerhets skyld kan man jo tre en rosa sykkelhjelm på toppen…! Ps Legg merke til rastafarifargene på sykkelen.. Dette er gjennomført! 🙂