Vi tok et avbrekk i oppholdet på Tobago Cays, og la oss en dag i havn på Union Island for å feire Bendik på Fryd sin 14 års dag. Barna storkoste seg med selskap og pizza og film, mens vi voksne på Fryd, Caspara og Sprelsk skravlet i cockpit.

Lokalbefolkningen på Union Island er mer pågående enn vi opplevde i Grenada og Grenadinene, og man blir møtt av båtgutter som absolutt vil tilby bøye, deretter mange andre som gjerne vil selge noe, eller ta deg med på sightsing. På markedet krangler konene om hvem som skal tilby deg frukt og grønt, og mannen som selger smykker tilbyr smykker, i tillegg til seg selv…! Det første en av de lokale sa til meg når tampen var festet i kai var: ”And give me one cold beer, please!”… ??! Vi synes de lokale stort sett er hyggelige, men det kan bli litt slitsomt når de blir for pågående.

Uion Island har en sjarmerende bar som ligger ut i havet, omgitt av et beskyttende rev. Skipperen ble med
Wenche og Ulf på Fryd ut til baren kalt “Happy Island” på kvelden. De hadde en fin kveld sammen med en lokal kar og eieren av stedet.

Honningpupp og Frøja komtil Tobago Cays dagen etter oss, og da ble det arrangert en dykketur for proffer. Trond skulle være med, men fikk vondt i ryggen, så Trond, jeg og Kjersti passet Storm (6år, Honningpupp), mens Hege, Thomas og Thomas dykket. Veldig koselig formiddag med gode samtaler, og flott å høre om alt det de som dykket hadde sett! De så bla fire haier..!! (”Nureshark”, så de var ikke farlige..), murene, barrakuda, flotte rev og fargerike fisker i alle slags fasonger. Dette er paradis for de som liker livet under vann!!

Andreas kjørte Kjersti med ribben ut til båten Frøja for å sette av noen vanntanker med watermakervann fra Occasione. På vei tilbake kom det en squall, og de ble søkkvåte på et øyeblikk, til stor underholdning for tilskuerne..

Ellers har Thomas på Frøja skjønt at ”bollekurset” hjalp, men at skipperfrua allikevel ikke elsker på bake… (Understatement..!!), så hver morgen får vi nystekte rundstykker levert til båten av Thomas!! Helt fantastisk! Her om dagen fikk vi fire nystekte kanelboller også, og skipperfrua tenkte seg ikke om og spiste raskt to.. til Andreas sin store skuffelse, da han fikk INGEN.. Thomas mener det må være dårlig stelt med matteundervisningen om bord når skipperfrua ikke kan telle 1-2-3-4 kanelboller, og vi er 1-2-3-FIRE, ja, om bord….!! Dårlig samvittighet.. Uff! Ha-ha!

På kvelden grillet vi, Honningpupp og Frøja på stranden. Det ble fersk fisk med Honningpupps spesiallagde ”vaniljesaus” til forrett, og biff og svin til hovedrett, med rosmarin og løkmarinerte poteter fra Frøja.. Herlig!

Vi tok ribben ut til de nærliggende små ubefolkede øyene her på Tobago Cays i St Vincent og Grenadinene. Vi var alene på øya Jamesby, og stranden var veldig vakker! Rundt noen smårev i vannet så vi mange fargerike fisker, og Karoline syntes den ene flate, runde, hvite fisken med sort hale og ”kyssemunn” var den flotteste.

Etter bading klatret vi opp på det høyeste punktet på øya, med utsikt over Tobago Cays og Hoseshoereef. Vi så båten vår ligge i det knallgrønne vannet. På vei ned fra den lille høyden så vi det øya er kjent for… STORE iguanaer!! Den ene var over en meter lang og hadde et hode på størrelse med en fotball. De ser skremmende ut, og det er mange av de på øya, men de er ikke farlige.

Vår nærmeste nabo for tiden er en eremittkreps som bor på bunnen like ved siden av båten vår i en rosa, stor konkylie. Vi dykker stadig ned og ser på krepsen, og han prøver så godt han kan å trekke huset sitt med seg lenger bort, men det er hardt arbeid, og han er der fortsatt etter flere dager med nysgjerrige tilskuere.

Tobago Cays sies å være det vakreste stedet i Karibien. Området består av et stort hesteskoformet rev som beskytter ankrede båter fra Atlanterhavsbølgene. Vi ligger for anker inne i Horseshoe Reef, og her er det flere små idylliske paradisøyer (Jamesby, Petit Bateau, Petit Rameau, Baradal). Vannet er krystallklart og knallgrønt.

Andreas hoppet ut i vannet med en gang vi kom fram, og så straks en stor grå rokke med hvite prikker rett under han!! Et øyeblikk senere så han en litt mindre rokke og en hvit stor (1m) fisk..!! Han var i ekstase, og vi skjønte at dette er en av de flotteste stedene å snorkle og dykke.

Vi har noe uvanlige friminutt i skoledagen her på Tobago Cays. Skipperfrua roper plutselig: ”Skilpadde!!”, så stormer barna ut og henger over ripa. Store skilpadder (ca 60-70 cm i diameter) svømmer forbi båten vår rett som det er. De strekker hodet opp i luften, vifter med ”labbene”, før de dykker ned og spiser gress fra bunnen igjen.

På vei til Sandy Island ble vi kalt opp av Kjetil fra Caspara. Han lå ca 20 nautiske mil bak oss, og sa han hadde hatt problemer med VHFen, og ville teste om vi kunne høre han klart og tydelig. Skipperen svarte i sedvanlig skipperstil: ”Tja, du har nok litt problemer med VHFen fortsatt, for jeg kan høre en sterk Sauda-dialekt…” Ha-ha! ..før han selvfølgelig bekreftet at vi kunne høre Kjetil (fra Sauda) ”klart og tydelig”.

Vi må lage vår egen moro til sjøs, og her om dagen kunne vi overhøre Ulf på Fryd som kalte på: ”…den norske selkolonien på Sandy Island… Jeg gjentar.. SELkolonien.. ikke SEILkolonien på Sandy Island..!!” Ha-ha!