Juuuhuu! Etter å ha sett filmen ”Pirats of the Caribbean” om bord utallige ganger fra vi forlot Norge, så var vi endelig kommet til ”Port Royal”…!! …også kalt ”Pirate Bay” på øya St Vincent, hvor filmene ble spilt inn.

Vi gikk i land på brygga hvor Captain Jack Sparrow gikk i land med sitt synkende skip, og fortsatte inn i Port Royal bryggeområde/sentrum. Det var overraskende hvor lite kulissene har blitt tatt vare på, og de norske båtene var nesten alene om å gå fritt rundt og utforske bukta.  Det var ingen som tok inngangspenger, eller hadde gjort noe ut av ”severdigheten”, kun de vanlige båtguttene som hjelper deg med tamper og selger smykker, frukt og brød fra de små båtene sine. Vi ankret rett utenfor kulissene, nok en gang med tampen i et palmetre.

Stranden var nesten kullsvart, da den består av finmalt vulkansand.. Veldig spesielt! Vi avsluttet besøket med en drikke på Piratbaren i Port Royal, hvor vi hadde likkistene som kaffebord.. På kvelden så vi Pirats of the Caribbean EN GANG TIL, og denne gangen ble det ivrig sett ut av cockpiten på kulissene etter hvert som vi kunne se de ulike scenene. Morsom opplevelse!

Været over Atlanteren var helt uvanlig, og det ser ut til å fortsette… Vi hadde sett for oss det vanlige været med knallsterk sol, og god seilvind fra øst (passaten), men her regner det, og REGNER det!! Eller skal jeg si RENNER fra himmelen mesteparten av dagen.. Bildene er tatt fra strekningen ”The Pitons” på St Lucia til ”Pirat Bay” på St Vincent, og da fikk vi en skikkelig regnskur!! Først endret vindretningen plutselig fra akterlig slør til å stå i vindøyet, med en mindre vindøkning, i tillegg til tonnevis av vann som striregnet ned fra himmelen.. Jeg og Andreas fikk tatt inn et blafrende forseil, og midtstilt bommen, og deretter kom Trond opp fra sin hvil på lugaren, og måtte flire av de to druknede kattene på dekk!!

Vi har generelt lite vind (5-12 kn), og må ofte motorseile, da vi har gått på lesiden av øyene, for å gå innom noen bukter. Lav bølgehøyde, ca 1m, litt mindre i le av øyene.

Været takles på ulikt vis.. Barna henter offshoreutstyret de brukte over Nordsjøen (!), mens skipperen selvfølgelig møter regnskyllene i badebuksa.. Skipperfrua er vel den minst smarte.. eller ”håpløst optimist”.., for hun går som regel i de vanlige kjolene sine, og må bytte søkkvåte klær 2-4 ganger om dagen…

Vi fant en nydelig liten ”bukt” å ankre i, ved foten av det flotte fjellet Piton på øya St Lucia i Karibien. The Pitons (to fjelltopper som ligger ved siden av hverandre) er kjent for å være symbolet for ”a rising hope for a new nation”, og har blitt filmet bla i Supermann II (”The Man of Steel” fløy mellom de to fjelltoppene).  St Lucia er en veldig frodig øy med mye regnskog i tillegg til hvite paradisstrender, så vi var omgitt av grønnkleddde fjell med frittvoksende palmer.. Vi ankret opp med anker i vannet… og et tau bundet i et palmetre på land..! Ikke helt som i Norge, kan man si.. 🙂

Men før vi kom så langt ble det litt drama.. Her nede tjener de til livets opphold ved å tilby turister ulike tjenester, og de har bla ”båtgutter”, som møter deg i en liten båt og viser deg vei inn til ankringsplassen for en liten seddel. Den første som når båten din blir ”din båtgutt”, og de andre båtguttene må finne seg i at førstemann har rett til å hjelpe og følge opp båten (bla hjelpe med fortøyning, tilby sighteseeng, fersktbrød osv.). Problemet var at vi ble møtt av en båtmann med sønn godt ute til sjøs, som da anså seg for å være vår ”båtmann”.. Men vi ville ligge ved siden av Rikaros, Fanteliv, Fryd, Leahnis og båten til Ragnhild, og hadde allerede ved hjelp av Bjarne på Rikaros ordnet oss en plass via hans båtgutt. Når vi kom nærmere kysten ble vi møtt av Bjarne på Rikaros og hans båtgutt, og vår båtmann ble rasende!! Han banna og sværta, og skjelte i hytt og pine.. Deretter stilte han båten sin i veien for oss, og prøvde å hindre oss i å ankre med de andre! Jeg prøvde så godt jeg kunne med mine menneskekunnskaper, og sa at vi var takknemlige for at flere ville hjelpe oss, og at vi satte så stor pris på det at vi gjerne ville betale han også, og spurte om det var i orden for han.., og andre forhåpentligvis blidgjørende ord.. Han var imidlertid så fornærmet at han vendte oss alle ryggen, og ble stående. Etter en runde til med å kjefte Bjarne og hans båtmann huden full, og kretse olmt rundt oss alle, så ga han seg, og forsvant… Heldigvis!

Vi lå da ankret opp med tampen i et palmetre på land 50 meter unna, og hoppet rett i vannet!! Temperaturen var herlig, og vi fikk umiddelbart servert rom i vannet av Anne på Fanteliv. Vi svømte mellom båtene, både voksne og barn, før kvelden ble avsluttet i lystig lag om bord i Occasione, mens barna skravlet og så film i Rikaros.