Den siste dagen på Bequia ble brukt til å besøke øyas skilpaddefarm. Vi kjørte de lokale taxiene, hvor vi alle satt på benker på lasteplanet, og europeisk standard med bilbelte kan man bare glemme! Sjåføren kjørte stort sett midt i gata, og svingte inn til sin side av veien når det kom møtende bil. Foran hver sving tutet han, slik at biler i motsatt retning skulle varsles.. Med andre ord, ikke helt som i Norge!

Grunnleggeren av skilpaddefarmen forliste for mange år siden et stykke utenfor Bequia. Han var den eneste overlevende, og hevder han ble holdt opp i overflaten av en stor havskilpadde i flere døgn. Han ble funnet helt utmattet, og reddet i siste liten. Etter dette viet han sitt liv til havskilpadder, og opprettet skilpaddefarmen. De tar vare på utsatte og skadede havskilpadder fram til de blir tre-fire år eller friske, før de så slipper de ut igjen. Havskilpaddene kan bli veldig store, og de lever i 150-200 år. En havskilpadde kan holde pusten i 6-7 dager hvis den må, men puster som regel oftere enn det. De svømmer til havs og kommer inn til land 25 år senere for å legge egg. Ett av tre tusen egg overlever.. Barna er veldig opptatt av dyreliv, og det var flott å se skilpaddene på nært hold, da vi har sett en og annen havskilpadde når vi har seilt lengre strekninger. Fascinerende skapninger!

Vi inviterte Fryd og deres gjester Kristin og Sten Yngve med barna Thea og Milla på en dagstur til Friendship Bay på Bequia. Det ble en fin seiltur i 18 knops vind (østlig retning), og gutta krysset seg nedover, mens damene lå på dekk i sola. På vei til Friendship Bay så vi en helt nydelig liten øy, hvor det lå noen andre båter for anker. Vi ombestemte oss og ankret utenfor den lille øya. Vannet var klart og knallgrønt, og vi alle hoppet uti for å snorkle. Det var mye flott å se på korallrevet, bla fargerike fisker og ”krukker” på bunnen. Vi storkoste oss, og nå kunne idyllen vært komplett om historien endte der…. MEN det gjør den ikke..!

Etter å ha snorklet litt oppdaget plutselig jeg, Karoline, Trond og Wenche at vi befant oss veldig langt fra båten.. Vi alle la på svøm mot båten.. men vi beveget oss ikke av flekken! Tvert i mot økte avstanden stadig mer og mer…!! Wenche var et stykke unna oss, og Trond svømte bort og fikk samlet oss alle. Vi alle drev mot et skjær på enden av øya hvor bølgene skylte over, og etter det stod Atlanterhavet inn mellom øyene.. Det hele var temmelig skummelt syntes vi tre damene, mens skipperen var rolig og ga oss råd. Heldigvis hadde Andreas, Bendik og Kristin svømt tilbake til båten, og Andreas reddet dagen!!! Han sendte Bendik inn i båten for å hente redningsvesten hans, så heiste han ribben ned fra davitene, og fikk hektet den løs. Han inviterte så Ulf som kom svømende opp i båten, og kjørte etter oss. Først plukket han opp Thea, deretter kom han og fikk meg, Wenche, Karoline, Trond og Sten Yngve opp i båten. Det var tre skjelvene og slitne damer som takket være Andreas kunne sette føttene trygt på dørken i båten noen minutter senere!

Dette var en viktig lærepenge og en advarsel til andre badegjester i Karibien.. Vi hadde ikke lest oss opp på strømforhold, da vi ikke hadde forberedt oss på å ankre på denne øya, og vi var dermed ikke klar over økende strøm. I tillegg til å sjekke strømforhold, vil vi heretter alltid ha en mann i ribben når vi snorkler i tilfelle det skulle være noe. Heldigvis endte det hele veldig bra, og vi alle var imponert over en rolig og handlekraftig Andreas!!

PS Det skal sies at skipperen også hadde plan A, B og C i hodet (bla ta oss inn til land på øya der det var minst rev, eller til en katamaran som lå nærmere), slik at vi var nok ikke i reell fare, men det var helt klart en skummel opplevelse!!

Under barnelekene og julefesten ble det arrangert en auksjon til inntekt for barnehjemsbarn på Bequia. Det er en sterk tradisjon at skandinaviske seilere samles på Bequia i jula, og arrangementet hadde alltid en dypere mening i forhold til å bidra til å hjelpe de svakerestilte på Bequia. Selv om kvinnen som var drivkraften bak dette er død nå, så ville vi norske seilerne at tradisjonen skulle videreføres, og båten MAD (Make a Difference) har gjort en kjempejobb i å skape dialog med barnehjemmet og iverksette prosjektet. Barnehjemmet vil nå kunne kjøpe inn mye mer utstyr (lang liste), og de som var handicapet vil nå være nærmere å få rullestoler og utstyr som de vil trenge når de vokser opp.

Vi ble med MAD og andre norske båter til den gamle skolebygningen hvor barnehjemsbarna og andre lokale barn møtte oss. Vi hadde med oss noen små leker og godteri, som ble delt ut. Det ble et fint møte med lokale barn, som lever i en helt annen verden enn oss. Det satte virkelig perspektiv på dette året på tur, og det gjorde inntrykk på Andreas og Karoline. Vi lever i en privilligert del av verden, og det er ikke alle som har det som oss.. Noe sier meg at det første blogginnlegget på leeenge kommer nå snart på Karolines blogg…

Dette ble sannelig alt annet enn en vanlig julaften… Vi stod opp og spiste julefrokost, før det ble åpning av gaver på nettet forran på dekk. Helt rart å pakke opp gaver i bikini, med grønt vann under seg, og utsikt over strand og palmer.. Etter gavene  kom Sjarmengutta i sin dinghy (småbåt), ikledd nisseluer, og sang en julesang for oss. Herlig!

Morgenen fortsatte med at hele familien hoppet i vannet og svømte bort til Fryd på sjampagnefrokost…! Hva er bedre enn en julemorgen i bikini med sjampagne i hånda, sammen med gode venner…  Vi sender noen tanker til de vi er glad i hjemme og kan savne de litt i jula, men vi har det ikke akkurat vondt… #Smiler#

Kl 14.30 begynte barneaktivitetene på stranden, og Sjarmengutta hadde forberedt et fantastisk bra opplegg!! Barna storkoste seg!! De voksne fikk servert julegløgg, og skravlet med tærne i sanden og en og annen bølge rundt leggene. Andreas ble igjen etter aktivitetene og hjalp til å pynte tidenes utradisjonelle ”julegran”, som skulle tennes senere på kvelden.

På kvelden ble det arrangert en flott julefest for ca 200 glade skandinaviske seilere (hovedsakelig norske..)! Kl 19.00 ble det tenning av ”julegran”… Eller skal jeg si det villeste juletreet ever! Det var litt av hvert som var hengt opp til pynt i treet, bla fargerikt wakeboard og kulefender istedenfor kulepynt..! Festen ble holdt på stranda, og det ble straks god stemning. Det ble servert grillet kylling og drikke, og vi flira oss gjennom julekvelden. Det ble kanskje litt for god stemning.. Vi fikk rocka og dansa, og skipperen gikk i vannet med iPhone og det hele når han skulle redde ribben fra å drifte unna på vei hjem.. Og det var selvfølgelig kun en offring av seg selv for å redde ribben.. Ikke en noe alkoholpåvirket uelegant snubling mellom to dinghyer..

Det ble en heeelt fantastisk julaften for store og små… En julaften vi vil snakke om og huske for resten av livet!!! Tusen takk til alle dere som gikk sammen for å organisere denne festen!!

Les artikkel om julefeiringen, med flere bilder av barna:

“Beste jul ever!”, av Stefania R Nilsen, publisert i Seilmagasinets nettutgave.

Vi motorseilte til øya Bequia i St Vincent og Grenadinene med samme vær som tidligere dager, men når vi kom fram klarnet det opp! Vi alle hoppet ut i det grønne vannet, og der kom Caspara svømmende. Hyggelig å se de igjen! Vi ankret nær stranden, og barna svømte inn og fikk stukket tærne i den pudderhvite sanden..

Etter bading ble det dinghyrace for gutta. Andreas fortalte ivrig at han og Olai holdt på å vinne over Martin, Bendik og Nils Ole, da de gikk tom for bensin.. En ting som er likt som hjemme er at Andreas sier: ”Jeg stikker til en kompis jeg!”.. det er bare det at han istedenfor å sykle eller gå, så hopper han ut i vannet og svømmer til en kompis eller tar ribben! Det å være så mange på tur blir nesten som et lite samfunn, bare at vi er i vidundelig vakre omgivelser, og har all verdens av tid!

Vi tok en tur inn til ”sentrum” av Admirality Bay, og her på Bequia er det veldig sjarmerende! Jeg lar bildene tale for seg selv. 🙂

På ettermiddagen ble det en ikke helt tradisjonell lillejulaftenmiddag… Hummer! Levert levende til båten! Det ble et herlig måltid. Vi spiste til musevisa på VHFen, og lyttet til andre hyggelige julehilsener.