Det er ikke bare gamlebyen som er lekker her i Combarro.. Marinaen er bare tre år gammel, og holder høy standard med et moderne marinabygg med bar.

Etter baccalaoaften på Occasione tirsdag, gikk vi ut og spiste i gamlebyen onsdag kveld, sammen med Fryd.  Det var et stort prosjekt å tyde menyen, men det ble en smak av både blekksprut og annet spansk småsnacks fra tapasmenyen. Trond var i sitt vanlige lune hjørne, og da kelneren spurte hvordan maten hadde smakt så han nok en anledning til å lufte sitt spanske ordforråd på ti ord, og uttalte eksplosivt: ”Una fuega la BOMBA!!!” Jeg vet ikke hva det egentlig betyr.., men kelneren smilte skjevt og nikket, så det får vel være greit..:) Trond og Ulf har noe av den samme humoren, og det blir en del fliring i løpet av en kveld, men selv Ulf så en smule brydd ut når Trond (i tillegg til noen euro) tipset kelneren med restaurantens egne ketchupposer.. 😉

Karoline tok flotte bilder av de store fuglene som holdt til ved siden av restauranten.

Vi og båten Fryd tok turen inn til en liten restaurert fiskelandsby innerst i Ria de Pontevedra i Spania. Fryd kom i land litt før oss, og vi ble tatt i mot med nystekt brød med BRUNOST….! JA, det var helt fantastisk!!! Et lite stykke Norge i munnen, og smaksløkene danset vilt i ekstase! 🙂

I pilotguiden (Atlantic Spain and Portugal) stod det at Combarro er et sted man absolutt bør få med seg, og det stemte virkelig! Vi  gikk en tur gjennom byen, og den er preget av trange gater og hus i gammel byggestil. Alt er rent og pent, og man kan se at gamlebyen har blitt restaurert og tatt vare på. Dette ser ut som turistenes paradis, med mange intime små spisesteder, bortsett fra at det er ingen turister her! (Med unntak av ca en time på dag to, hvor det kom en buss med nonner og pensjonister..!) Rundt omkring er det påler med religiøse steinskulpturer, og byen er full av små gammeldagse ”stabbur”, som vi lurer på om det tørkes skinke eller druer i. Taket på en cafe bestod av drueplanter, med nesten modne druer… Helt nydelig spansk fiskelandsby i gammel stil, og veldig hyggelig å være her sammen med Fryd. 🙂

Det blåser kraftig i havna i Aguete, opp mot 18  m/s i båten her vi ligger. Det skulle bli storm i de nærliggende havområdene, så vi og Fryd valgte å ligge i havn til lavtrykket passerer.

Det er interessant å gå på den gamle, tynne flytebrygga fra båten og inn til land her i Aguete. Det føles som om man har drukket to flasker vin der man helt vindskjeiv prøver å stotre seg fram på en vaggende brygge. I enden av brygga er det en gammel bro som svinger og beveger seg i takt med den vaggende brygga… Heldigvis har den gelender! Skipperen har våknet mange ganger i natt, stormet fram til vinduet, og er overbevist om at båten har drevet av gårde med en løs brygge på slep..

Om bord på Occasione liker vi slike dager, der vi slapper av om bord og holder på med akkurat det vi vil! Skipperfrua oppdaterer bloggen, skipperen leser nyheter på nettet, barna ser film, spiller x-boks, og tar seg en tur ut i vinden, og kommer tilbake med bustete hår! 🙂 Bendik kom paa besok, og det ble spilling og pizza for den yngre garde:)

Occasione og Fryd tok farvel med Islas Cies og de andre norske langturseilerene, og dro videre inn mot Ria de Pontevedra i Spania. Det ble en herlig tur med soling på dekk, vakker natur langs land, musikken ut i fra stereoanlegget, og mange gode minner fra Islas Cies å ruge på.. Helt ubeskrivelig hvordan enkelte stunder når uante høyder av lykkefølelse! 🙂

Det viste seg at de havnene vi siktet oss inn på var fulle pga en regatta (Sanxenxo med mer), og vi endte opp i en lokal, sjarmerende liten havn (Aguete). Her snakker de bare spansk, og havnevakten ble helt overrasket over å få besøk av to norske båter.

Vi ble invitert på middag i Fryds cockpit, og nøt deilig mat, mens kulingen raste utenfor cockpitteltet. Fin stemning når flagget klaprer mot cockpitduken, og det til skinnet fra oljelampa fortelles røverhistorier, flires, og skravles om høyt og lavt. 🙂