Eli Kristin fikk være med på en liten seiltur rundt odden til Carcais i Portugal. Der ankret vi i to netter. Vi nøt strandliv og livet om bord, med flott utsikt rundt båten. Vannet var kaldt, da Atlanterhavet står rett inn på stranden, men vi alle fikk badet til lettere hyperventilering..! Andreas fikk prøvd den nye baderingen, og syntes det var dødskult å henge etter ribben! 🙂

Min flotte venninne Eli Kristin har kommet på besøk!! Helt fantastisk, og jeg tok i mot henne med tårene rennende!! Etter mye ”catch up”, ble det en veldig hyggelig kveld i cockpit med flere av de norske båtene (Frøja, Honningpupp, Fryd, og Leahnis).

Neste dag var vi klar for sightsing, og vi tok turen til Sintra en idyllisk liten by litt lenger inn i Portugal, som står på UNESCOS verdensarvliste. Byen befinner seg i bunnen av en skogkledd fjellside, og man går i oppoverbakke og nedoverbakke i trange smug. Etter en tur rundt i gamlebyen, fikk vi omvisning på Palacio Nactional de Sinta i hjertet av gamlebyen. Her har kongelige helt siden 1400-tallet tilbrakt sine sommere og ferier.

Etter en god lunsj, og enda mer skravling, tok vi bussturen opp til Palacio da Pena, som er et overdådig palass på toppen av fjellkammen bak byen. Den smale veien snirklet seg sikk sakk i skarpe svinger opp gjennom skogen, og vi gikk de siste hundre meterne til fots opp gjennom slottsparken, før palasset ruvet over oss på høyden. Palasset var opprinnelig et kloster, men ble ombygget til et palass av Ferdinand Saxe-Coburg-Gotha. Han var sterkt opptatt av kunst og arkitektur, og har fylt rom etter rom med ”rariteter” fra hele verden. Veldig flott!

Da vi skulle rekke bussen på vei hjem, sprang vi trippende (eller som gamle kjærringer, kan man vel heller si..) nedover i parkområdet, helt til vi oppdaget at vi hadde sprunget i feil retning, og var så langt som det var mulig å komme vekk fra bussholdepassen..!! Og med det fikk vi jammen sett parken også.. der vi gikk og gikk og gikk… etter å ha ledd hikstende over all ”gammel-kjærring-løpinga”…

Barna valgte å bli i båten sammen med Trond, da de har funnet tonen med barna på Rikaros og Fryd. De leide go-cart og fisket osv.

Dansebildene er fra kvelden om bord, hvor vi fikk rista litt på liket til herlige rytmer, før Frøja (og Kjerstis søster Anne) kom, og beriket kvelden ytterligere. 🙂

En fredelig dag med lite vind og rolig hav utenfor Portugals kyst.. helt til det kom ett vindpust, og skipperen spratt opp og heiste storseil og gennaker. Det varte ikke lenge før han kunne skimte Frøja der framme.. Det mannlige jaktgenet kicket inn for fullt..!! Skipperfrua kunne merke skipperens iver gjennom litt hyppigere rockevrikk til musikken, og et glis som økte i takt med minskende avstanden til Frøja.. Vindens sus i seilene ble kun tidvis overdøvet av skipperens gjentagende ”Ragatta! Regatta”-utrop til rytmene fra høytaleren! Ja, nå var livet herlig for en skipper med mark i rompa… Han kunne gjøre det han er disponert  for fra naturen  sin side… ETT fokus, innhente byttet, og bringe seieren hjem… 🙂  Vi flirte godt da Thomas på Frøja begynte å padle med en åre i det vi var i ferd med å passere de.. 🙂 Skipperen trippet storfornøyd rundt, og følte seg riktig som en Mann med stor M etter dagens begivenhet…! 🙂

Vi måtte gå for motor fra Nazare til Oeiras størsteparten av tiden, da det var lite vind og speilblankt hav. (Det kom noen vindpust i en periode, og det ble en historie for seg i innlegget over..) Det var MASSE fiskegarn på denne strekningen, og skipperen kunne aktivisere seg med å kjøre slalåm gjennom vannet! Det skjærer i skipperhjertet hver gang han ikke får leke med seilene sine, mens skipperfrua egentlig er temmelig fornøyd der hun kan ligge langstrakt i bikini på dekk hele dagen! 🙂

Portugals nordlige kyst ut mot Atlanterhavet er egentlig beskrevet som alt annet enn en seilers paradis, pga alle utfordringene med store Atlanterhavsbølger, mye tåke, masse fiskegarn i vannet, og en røff glatt kystlinje, hvor det er få steder å gjemme seg for dårlig vær. De fleste havnene stenger hvis bølgehøyden er mer enn 3 m, og havnen Peniche har vært stengt siden i vår pga ødeleggelser i en storm..

Vi har til tross for dette hatt en behagelig og fin opplevelse av Portugals kyststripe. Vi har ofte slitt med for lite vind, og har duvet behagelig over lange dønninger. Vi har imidlertid opplevd tåke og tau/garn i propellen, men det har vi taklet fint. Man skal ikke la seg skremme av advarsler og beskrivelser som virker utfordrende, bare være informert og forberedt, så er det fint mulig å realisere drømmen!!

Etter en skoleøkt gikk vi inn til Nazare langs stranden, gjennom byen, og tok taubanen opp til “Sito”, der vi så kirken ”Nossa Senhora da Nazare” fra 1700-tallet. Vi besøkte også det lille “kapellet”/minnesmerket (Ermida da Memoria), hvor det sies at Jomfru Maria reddet Dom Fuas Roupinho og hans hest fra å falle utfor klippen i jakten på et dådyr i 1182.

På ettermiddagen kom både Fryd, Frøja og Sun Lady til havna der vi ligger. 🙂 Vi var en tur over hos Fryd, og ble sittende å tenke på hvordan det vil bli å tilbringe 2-3 uker isolert med egen familie på en båt uten kontakt med omverdenen.. Og Wenche skjøt inn at hun allerede hadde utforsket ankerbrønnen som et alternativt rom for en stille stund alene.. Ha-ha! En liten kropp kan kanskje presses inn! 🙂