Liedel, Ikea og gass!

Vi seiler i fire mnd, og så kommer vi til Ikea!! Det er klart vi måtte ta oss en tur, og leide bil for en dag for å ta turen innom Ikea, Liedel og gassstasjonen.

Søndag kveld da jeg hadde gått og lagt meg ringte Anne Mette på Godot og sa de var noen folk som satt hos de, og lurte på om vi ville komme over. Først svarte jeg: ”Jeg har egentlig gått og lagt meg..”, før jeg tenkte: ”Søndag kveld.. er det noen som helst grunn til at jeg ikke kan stå opp og gå i festlig lag?!!? ..NEI!!!!” Og heisann, der spratt jeg opp, og byksa glad og fornøyd til Godot..!!! Jammen har vi det godt på langtur!!

Etter en uke i havn var vi overmodne for å bevege oss videre!! Vi hadde en fin siste kveld med Fryd, før turen bar mot de berømte to fjelltoppene på sørsiden av St Lucia, the Pitons. Været er helt annerledes enn det bruker å være i Karibien på denne tiden, det regner nesten hver dag (!), men det er varmt allikevel, og det er fint mellom regnskyllene.

Regn eller ikke, det er en helt fantastisk følelse hver gang vi har vært lenge i havn, og vi får luft under vingene igjen (eller vann under kjølen heter det vel..)! Jeg kunne kjenne en spent glede over det neste vi kommer til å oppleve, og på ”Radio Norge” (VHF kanal 69), skjønte jeg straks at vi kom til å ryke på nok en herlig sosial kveld, men denne gang i en idyllisk bukt, hvor vi svømmer mellom båtene…!

HURRA!!! Vi trodde vi hadde gjort det så som så under kryssningen, da vi selv syntes det gikk tregt med lite vind.. Men alle har hatt de samme værforholdene, og det viser seg at vi til slutt endte opp på 4. plass i katamaranklassen!!! (Etter at resultatene ble korrigert for antall motortimer). Det er 15 katamaraner i vår klasse, og de tre foran oss er helt rå katamaraner bygget for høy hastighet, med flere erfarne seilere som mannskap (4-6 voksne).. Dette var herlig..!! Vi har tross alt seilt over kun som en familie, og med forholdsvis lite erfaring.. Eh.. det er noen hevede øyebryn når jeg svarer at min første tur i seilbåt var i mars i år..! Ha-ha:) Vi har jobbet hardt både med forberedelser, og stått på så godt vi kan underveis (ut i fra at vi kun er to voksne og må ha litt søvn også!), så dette var artig!!!

Det var mange priser som ble delt ut, og nordmenn var godt representert. Serenity vant sin klasse (de seilet kanonbra!!), og Godot, Rikaros, Honningpupp, Viking Crusader og Dina fra Os fikk også flotte plasseringer! MAD fikk pris for “Helping the Environment and Humanity”, og en drøss andre priser ble delt ut. Alt fra beste logg på ARCs sider, til de som hadde overkommet mest uhell og hendelser..

Alle barna ble kalt opp på scenen og fikk diplom for sin innsats i å seile over Atlanterhavet i ung alder. Det var en stolt mamma som tok tusenvis av bilder!! 🙂

Jeg vil rette en spesiell takk til Mads i Frivind, som ga oss god værruting under hele turen. Dine meldinger var ofte et høydepunkt, og det hadde mye å si at vi kunne vite hvilket vær vi hadde i vente til en hver tid!!

Stefania har skrevet flere artikler som oppsummerer mye av det vi opplever her i Rodney Bay Marina. I den ene artikkelen trekkes Karolines “bragdplakater” fram, og Occasione nevnes for hederlig innsats som familiebåt i artikkelen “Vinnere!”. Trykk på linkene for å lese mer:

“Vinnere!”, publisert i Seilmagasinets nettutgave, av Stefania R Nilsen

“Historier fra havet”, publisert i Seilmagasinets nettutgave, av Stefania R Nilsen

“Alle nordmenn er i mål!”, publisert i Seilmagasinets nettutgave, av Stefania R Nilsen

“Målgang i ARC: En storartet opplevelse!”, publisert i Seilmagasinets nettutgave, av Stefania R Nilsen

“Moralske vinnere”, publisert i Seilmagainet, av Stefania R Nilsen

Vi tok ribben ut til en strand på naturreservatet Pigeon Island sammen med Honningpupp. Vi hadde egentlig tenkt oss på en lengre dagstur nedover kysten med en lokal båteier (innom vulkanen, et fossefall, en lokal landsby, samt snorkling), men han var innstilt på karibisk tid, og dukket sent opp.. Når han først kom regnet det i bøtter og spann, og jeg og Hege fikk sjarmert oss til å utsette turen. Litt senere på dagen tok vi ribben til stranda, og opplevde regnskyll nå og da hele dagen. Det er helt annerledes når det regner her i Karibien, for det BØTTER ned i 30 min-en time, og så er det fint igjen, og det er ikke kaldt i lufta, og regnvannet har en grei temperatur.

Strandturen var herlig, og Honningpupp vartet opp med kald øl og hvitvin! Like etter at vi hadde lagt oss til rette kom det et mørkhudet par, og mannen brøt straks begeistret ut: “Åh, isnt it the Swiss Family Robinson on our beach!!”. Han hadde sett mine to fletter og skulle spøke med oss (slash: gjøre narr av oss?!).. Det viste seg at han var en eksentrisk alt-annet-enn-sjenert ballettdanser med homofil “touch”, og ble et underholdene element!

Vi har også vært på karnevalet, som ble avholdt på en strand i nasjonalparken Pigeon Island. Der fikk vi med oss mer karibisk rumpe-kroppsristende hopp og sprettdans, og denne gangen med flammer!! Etter å ha stått lenge i matkø (se beskrivelse av matutdelingssituasjonen i Karibien i et annet innlegg..), så dro vi, Godot og Serenity på en lokal restaurant og spiste pizza. Kvelden ble avsluttet med en drink på H2O i marinaen, og Pål og Knut fra Godot så ut til å synes at at det var den største selvfølgelighet at de var utkledt med gammeldags stripete badedrakt og Bob Marley-look.. 🙂

“Hey Man, My Friend!!” Nå er vi i KARIBIEN!!! Og det har hittil bla vært smilende rastafarier (noen uten tenner..), fersk fargerik frukt fra en hjemmesnekra båt, og rom og cola til nesten alt..!! Vi har også opplevd et helt annet tempo enn vi er vant til.. Et eksempel er matserveringen på alle fester, som er et studie for seg selv.. Køene er som regel 10-15 meter lange, med fire personer i bredden, og så har de EN lokal kar som sakte øser opp maten på en tallerken.. Først poteter.. så litt salat.. nei, litt mer salat.. så klø seg litt… så en kjøttbit.. så en til kjøttbit til.. så se seg litt om, og deretter var maten levert til EN av de ti-hundre-talls ventende.. Når den lille bakken med mat gikk tom, så snudde han seg til grillen for å grille mer.. og heisann, den var det ikke fyr på nei.. ja, ja han fikk vel rusle bort å fyre opp igjen da.. En time fra eller til.. hva er vel det for marg og bein sultne turister?!.. Ha-ha!! Vi stod i kø en time her om dagen, og rykket en meter fram på den tiden..!!

Ellers så er musikken her herlig! De spiller STEEL band over alt. (Jeg har etter litt mobbing fra skipperen skjønt at det ikke heter BØLGE BLIKK band.., men de slår fakrisk på en blikkplate! Så det skal jeg ha!). De fleste av tilstelningene på kvelden har bydd på karibisk dans, og det er virkelig hopp og sprett og rumpe-kroppsristing på høyt nivå!!

Her om dagen så jeg et spesielt syn.. Det kjørte en bil forbi med masse treverk og kvister på lasteplanet. De hadde lastet planet så fullt at haugen var minst to meter høy, og lasten var godt sikret.. Ikke med stropper og den slags vi er vant til.. Men med to MENN (!!), som satt på toppen av det hele og holdt lasten fast så godt de kunne med armer og bein..! Og der suste de forbi i full fart på hovedveien..

Barna har hatt flere dager på stranden, bla sammen med Rikaros og Fanteliv. Vi voksne har slappet av og ordnet mye praktisk, og Trond har gjort i stand båten til neste etappe. Vi har fått hjelp av Fridtjov og Jarl på Serenity, og Tor Atle på Aries til vedlikehold og reparasjoner. De hjalp oss med å reparere vantene som holder masta, i tillegg til at Fritdtjov har delt generøst av sin massive erfaring og gitt oss mange tips. Det er vi veldig takknemlige for!! Tusen takk!!

Barna beveger seg fritt på marinaområdet, og Occasione har herved blitt døpt “ungdomsbåten”. Vi har ofte salongen full av ungdommer som skravler, ser film, spiller x-boks eller spiller kort. Andreas og Karoline er mye sammen med Martin på Avventura, Bendik fra Fryd, Pernille fra Jazz, Elise på Rikaros, Nils Ole fra Friheten, og innimellom Roman (som for øvring er fransk og går under navnet “Franskmannen”) og Pia og Mats fra Fanteliv.