Category: Reisemål
Sosiale dager på Lanzarote
Vi nyyyter dagene i flotte marina Rubicon, og det blir mange sosiale treff, da det ligger flere andre norske båter her. På tirsdag hadde vi besøk av Aries, Avventura og Fryd i vår cockpit. Det ble en livat ettermiddag.. og kveld og natt.. he-he! Jørn på Frøja fylte år dagen etter, og store deler av natten ble brukt til å dikte sang og rappe, punkrocksynge, samt jodle sangen, med tilhørende mooves på brygga.. fram til vi endte opp med melodien til “Bamsefar i lia..” Hadde vondt i lattermusklene langt ut på onsdagen! 🙂
Onsdag morgen stilte vi alle opp foran båten Frøja, og sang og overrekte gave (bøtte og spade-sett med sjampagne oppi..) til denne spreke mannen, som er med sin datter og hennes kjære på tur. Frøja hadde dekket opp til frokost på brygga, og det ble en herlig start på dagen… Eller avslutning på den, for de som festet rundt den natten. He-he:)
Ellers så ble Andreas dagens helt, da han og muttern freset rundt og lekte oss med ribben utenfor marinaen. Andreas oppdaget plutselig en liten seilbåt som vinket frebrilsk på oss.. Vi kjørte bort til det nederlandske paret, og de forklarte at de ikke hadde motor, og da det var vindstille, så hadde de blitt liggende og duppe rundt i to timer! De grep tak i ribben, og Andreas kjørte de trygt i havn. De takket og bukket, kalte Andreas en helt, og sa “We owe you one!..No three!!”. Moro å kunne være til hjelp 🙂
Artikkel i Seilmagasinet
Stefania R Nilsen på Avventura har skrevet en flott artikkel som beskriver livet i marina Rubicon her vi er nå. Ikke rart vi har valgt å bli her en stund!! 🙂 Se linken:
“Stille før stormen”, publisert i Seilmagasinet okt 2010.
Se også Stefanias artikkel om hva som venter oss på Las Palmas i oppladningen til Atlanterhavskryssingen. Det vil ligge ca 250 båter i havna, og det arrangeres kurs og sosiale eventer. Norge er den nest største nasjonen i år med 28 norske båter. Tenk, lille Norge, langt opp i nord!! 🙂 Det er også fokus på barna, som nok vil få opplevelser for livet, i tillegg til å knytte mange nye bekjentskaper. Se mer om dette i Stefanias artikkel. Se linken:
Livet i Marina Rubicon
Nå har vi vært seks dager i marina Rubicon på Lanzarote, og endelig har hvilepulsen nådd et bunnnivå… Marinaen er lekker, med basseng, cafeer, restauranter, butikk og strand rett i nærheten. Alt er rent og pent, og meget delikat utformet med fiskedam, små palmer og lekkert bassengområde. Vi har tilbrakt fem dager ved bassengkanten (jeg og barna, mens skipperen går litt til og fra), og barna STORKOSER seg i vannet! Karoline fyker av gårde under vannet med monofinnen sin! Det er mange norske båter i havna (bla Frøja, Fryd, Avventura, Aries og Zita. Ella og Fantaliv dro etter noen dager), og barna leker mye med Bendik fra Fryd og Martin fra Avventura (i tillegg til noen svenske gutter).
En vanlig morgen om bord på Occasione starter i halv ni-tiden, hvor skipperfrua begynner dagen med en joggetur, mens barna og Trond spiser frokost og begynner undervisningen. Deretter tar jeg over undervisningen, mens Trond innimellom jogger seg en runde, eller gjør andre praktiske oppgaver. Det er en flott strandpromenade utover langs sjøen, som gjør det lett å få på seg joggeskoene. I går gikk jeg og Kjersti på Frøja oss en tur, før hun ga meg yoga undervisning på moloen. Helt herlig!! Tusen takk, Kjersti! 🙂
Etter skole og trim har vi karret oss bort til bassengkanten, og på kvelden har vi slappet av, eller gått ut og spist med de andre norske båtene. Den ene kvelden tok vi alle (på Stefanias initiativ) taxi ut til et lite sted i nærheten, hvor vi spiste på en restaurant med sjøutsikt og vakkert vulkansk landskap rundt.
Med andre ord.. Vi nyter livet i marina Rubicon!! 🙂
Dykking
Det har også blitt tid til dykking. Trond har vært med Frøja ut og dykket. Han har også drevet mer bassengtrening med Andreas, som har blitt veldig flink. Han kan nå uten problemer ta av seg maske og pusteventil under vann, for deretter å ta de på igjen, og blåse maska tom for vann under vann. Treningen går veldig fint! Jeg har nå kjøpt meg dykkemaske, snorkel og svømmeføtter, og skal bli elev nr to på skipperens dykkerskole. Det gjenstår å se om skipperfrua blir en like lærenem og lydig elev som unggutten.. He-he! Karoline fikk prøve å svømme under vann i bassenget med Tronds ekstra pusteventil (tilkoblet Trond), og syntes det var veldig gøy! 🙂
Akademisk kvinne..
Ja, det kan vel innrømmes at den største omstillingen med langturlivet i forholdet mellom skipper og skipperfrue har vært de nye rollene.. Altså at det nå er slik at skipperen har retten til å ta avgjørelser når det trengs i stressende situasjoner. Det hender situasjonen krever rask håndtering og problemløsning, som når løygangen brakk, revelinene røyk, GPSen falt ut, gennakeren løper løpsk, tau i propellen, eller roret ikke virker.. Skipperen kommanderer, og forventer at mannskapet adlyder… Hm.. Det skipperen ikke tar høyde for er at han har med seg en tenkende hjerne til om bord: Skipperfrua! ”Jeg har også en hjerne!!!”, har blitt hørt en del ganger om bord på Occasione når det røyner på, og skipperfrua har noen innspill som glatt overhøres. Andre ganger kan skipperens oppgitte ansikt lyse utover det åpne hav i det skipperfrua i beste kildekritiske stil vil vite hvor han har det fra at vi skal gjøre det slik.. Ja.. i hvilken bok har han lest det?!, eller hvilken ekspert som har anbefalt det..? For det er nemlig slik at man skal ta forskjellige kilder i betraktning, være kildekritisk, og gjøre egne selvstendige vurderinger basert på et informert grunnlag.. Hvilket skipperfrua innimellom mener hun har gjort!! Men neida, den mannlige hjernen skrur om på nivået kalt HANDLING og ordknappe kommandoer når det røyner på.. Og til tider skal det vel innrømmes at dette har vært vellykket, og problemene løses, om enn med en noe forsmådd skipperfrue, som svelger stoltheten og ”girlpower”-genene, og roser sin handlekraftige skipper…
Det er med andre ord ikke alltid like enkelt med gapet mellom en akademisk-teoretisk selvstendig tenkende tilnærming og den praktiske, handlekraftige med klar kommandolinje.. Men så er det heldigvis ikke så ofte slike kritiske situasjoner dukker opp, og freden i heimen kan senke seg… til neste gang en situasjonen vekker de TO tenkende hjernene på nytt..! 🙂 ”Læring”.. altså at det fungerer å holde kjeft, og la skipperen fikse, er fortsatt et fremmedord… Det blir forresten sagt i seilermiljøet at det verste mannskap man kan ha er akademiske kvinner.. Jeg vet no ikke.. man får i hvert fall en interessant samtalepartner i de utallige timene på lange overfarter.. Ha-ha-ha!! 🙂