Vi fikk fire fine dager i Puerto Rico sammen med ”mimmi” (min mor). Puerto Rico er veldig turistpreget, og nærmest alle turistene var fra Norge! Helt merkelig følelse når man har seilt så langt og så kommer man til et sted hvor det prates norsk overalt (inkl servitører), og du finner makrell i tomat, brunost og Hapå på butikken…! Man kan overhøre samtaler som hvordan lage kjøttkaker i brunsaus, flotte turer i den norske fjellheimen, og kjendisnyheter fra gamlelandet..!

Vi fikk heldigvis oppleve noe mer ekte Kanarisk, da Tronds barndomskamerat Håkon Sivertsen tok oss med på restaurant i Arguineguin. Hans kjære Wenche bestilte på flytende spansk lokale tapasretter, som ikke stod på menyen. De begge har bodd i området i flere år.  Sy Sara var også med, og det ble en flott lunsj og en artig kveld, med den ene røverhistorien etter den andre fra guttas yngre år! 🙂

Man har mer tid på langtur, og morgenstunden kan være veldig fin. En av morgenene i Puerto Rico gikk jeg og Kjersti på Frøja bort til stranden, og jeg fikk nok en privattime i yoga, i tillegg til en god samtale, med tærne godt stukket ned i sanden og morgensolen i ansiktet. Ellers har langturseiler livet i Puerto Rico bydd på mer strandliv, bading, god mat, hyggelige samtaler på brygga, og fine stunder med ”mimmi”.

Det viste seg at min mamma hadde bestilt hotellrom i Puerto Rico, og vi alle ble glad for denne muligheten til å ta en langhelg der istedenfor å ligge i Las Palmas. Vi hadde noe rotete sjø den første timen på vei mot Puerto Rico, og min mamma ble etter hvert sjøsyk. Det varte dessverre hele turen ned til Ruerto Rico, og hun fikk ikke nyte herlig vær og noe som egentlig var en fin seilas. Hun tok det imidlertid med humor og et smil, som hun har gjort med alt annet som er uvant med båtlivet.

I Puerto Rico ble vi tatt i mot av mange nordmenn som hadde et lite ”party” om bord i bauen på Harry Z (bla Aries, Caspara og Fanteliv), i tillegg til dansk-norske Frøja. Veldig hyggelig!

Det sies at det er vanskelig å få plass i havna i Puerto Rico, og de aller fleste får blankt ”nei” på spørsmål om det er plass til de, dersom de ringer på forhånd. Noen båter fortalte at de hadde ligget lenge for anker utenfor og ventet på plass, og fått mange merkelige beskjeder når de daglig tok dingyen inn og spurte om plass. Vi hadde imidlertid plukket opp tipset om å gå rett inn uten å kalle opp havnevakten, og vi fikk plass med en gang.

Ellers så har vi begynt å tenke på Atlanterhavskryssingen, og kan kjenne en spenning bygge seg opp i forhold til det. Kjersti og Thomas på Frøja hadde imidlertid en strålende løsning på hvis det skulle bli for tett å leve sammen i ca tre uker.. De fant ut at ved vaktbytte kunne den ene klatre opp luka foran på båten, mens den andre gikk ned trappa bak, og slik kunne de bytte uten å se hverandre helt til de plutselig en dag møtte på hverandre… ”Jøss, er du her!!! Nei, så hyggelig!!” Ha-ha! 🙂

Førsteinntrykket av Las Palmas var noe spesielt, da vi kom inn i mørket, og det første som møtte oss var synet av to menn som hadde seg i marinaens opplyste logo…! De tok en liten pause i sin nattlige aktivitet, og stirret på oss der vi la til på brygga utenfor marinakontoret, før de likeså godt fortsatte! Ha-ha!

Min mor kom på besøk til oss i Las Palmas, og skal bli hos oss i en uke. Helt herlig å se henne igjen, og det var stor stas for store og små da hun hadde med masse norskegodt til oss!! Mamma har vannskrekk og kan ikke svømme, så hun fikk hjertebank og svettetokter bare ved å trå fra kaja og over i båten..! Hun er supertøff som utfordrer seg selv, og vi flirer av det sammen:) Hun er helt klar på at hun skal være med ut og seile til Puerto Rico. Tøffe mammaen min! 🙂

Vi alle ble invitert på tunfisk hos Sy Sara, som er en katamaran som er helt lik vår. Sara eies av et vennepar av oss, som ble inspirert av våre planer, og kastet seg rundt og bestilte helt lik båt! Vi spiste tunfisk som vi fikk fra en annen katamaran som hadde fått en 100kg tunfisk på kroken!!!! Det smakte fantastisk!!

Las Palmas var imidlertid en skuffelse etter flotte marina Rubicon.. Vi må nok dessverre innrømme at vi har blitt litt kravstore av å se så mye flott nedover Europa. Havna har en støyende motorvei langs hele den ene siden. Ovenfor den er det kun blokker og trafikk, med unntak av et kjøpesenter. Det er skittent i vannet og på pantonger og promenaden.. Jeg måtte hoppe til side flere ganger under joggeturen for å unngå hundebærsj og ihjeltråkkede kakkerlakker… Skipperfrua har fått temmelig kakkerlakknoia, og har innført strengt regime med skobokser på land, og vasking av all mat som tas om bord (fjerning av pappembalasje osv). Vi skal IKKE ha små blindpassasjerer med oss over Atlanteren!! Hm.. Jeg sier til meg selv at opplevelsen av havna blir nok annerledes når den fylles av ARC båter, arrangementer og hyggelige folk! 🙂

Vi forlot marina Rubicon på Lanzarote søndags morgen med kurs for Las Palmas, og endelig fikk vi god vind i seilene!! Vinden lå på 20-25 knop hele veien, og vårt ydmyke hjem lå nærmest i PLAN over bølgetoppene!! Det til tross for at det var 3-4 meter bølger…! Skipperen trippet storfornøyd rundt og hørte på rockemusikk og trimmet seil. Båten gjorde 9-10 knop mesteparten av tiden, og gikk opp til makshastighet 15 knop i en surf. Dette er rekord så langt, og det var veldig moro!! 🙂

Andreas fulgte engasjert med, mens han hadde Harry Potter på høretelefonene. Han har blitt flink til å hjelpe til med seilene, og med rutinene inn og ut av havn. Karoline sov mesteparten av denne strekningen. Hun er også flink til å hjelpe til.

Litt ut på dagen satt jeg og Trond sammen på styreposisjonen, og jeg kommenterte noe skuffet: ”Hvorfor får vi ikke besøk av delfiner lenger..”, og rakk knapt å avslutte setningen, før jeg gledelig kunne rope: ”Delfiner!!!!”. Det kom en flokk på ca 15-20 dyr, og vi alle skyntet oss ut på fordekket, og nøt verdens beste oppvisning! Vi blir aldri lei delfinene! 🙂

Båtene Frøja og Fryd stilte opp på Occasione kl 09.00 torsdag morgen, og vi alle var klare for en heldagstur med Occasione. Vi gikk ut til en flott sandstrand i nærheten, og la oss for anker. Der tilbragte vi en herlig dag med soling på dekk, bading fra båten i klart blå/grønt vann, dykking, måltider, skravling og fliring.. Helt vidundelig!

Mens vi alle satt på dekk kom det plutselig en naken mann snorklende forbi noen små metre fra båten.. Det viste seg at vi ankret opp utenfor en nudiststrand, og vi flira mye av Jørn som forsøkte å forklare at han hadde mistet retningssansen under vann, da han ble sett med kurs inn mot nudiststranda under dykkingen.. Ha-ha! 🙂

Den store begivenheten i dag var da Andreas dykket for første gang på 10 meter, sammen med Trond og de andre (Ulf, Thomas og Jørn). Det gikk helt strålende, og Andreas kom opp med et bredt GLIS, og fortalte om fargerik fisk og blekksprut som gravde seg ned når den ble redd. Helt herlig!

Etter dykkinga og alle hadde pakket bort utstyret, så viste det seg at Karolines dykkermaske lå på bunnen under båten.. Det ble et samarbeidsprosjekt å prøve å fiske den opp, helt til marinejeger Thomas hoppet uti og fridykket ned på 7m, og reddet dagen for Karoline!

Båten Blue kom innom med jolla si, da de nylig kom fra Marokko. Hyggelig å se de igjen! Dagen ble avsluttet med et Baccalao-måltid til en knallrød solnedgang.. Vi har det jammen godt, som kan ha en slik fantastisk dag med gode venner på en torsdag..!!! 🙂 🙂 🙂