I går fikk vi morsomt besøk! Det kom en fugel, som satte seg på båten vår, og var med oss i hele går. Det var sannsynligvis en trekkfugel, som hadde kommet bort fra flokken sin, og var blitt sliten på tur over Atlanteren. Til å begynne med satt han bare å hvilte og var litt redd, men etter en liten stund tødde han opp. Fugelen ble straks døpt Frantz, og det viste seg at den var like nysgjerrig på oss som vi var på den. Frantz begynte å følge etter oss enten vi gikk på fordekket eller i cockpit. Ut over ettermiddagen var han så trygg på oss at han kom inn i cockpit sammen med oss. Det virket som om han var litt forvirret og gjerne ville bli en del av flokken vår, for han ble mer og mer innpåsliten, og til slutt ville han inn i salongen hele tiden! Skipperen måtte bære han ut flere ganger, og da fløy han en liten runde og landet på båten igjen. Mot kvelden ble han mer og mer intenst opptatt av å få bli med inn i salongen, og da barna forsøkte å holde han ute, så lurte han oss flere ganger ved å fly en runde, og komme susende rett inn i et uoppmerksomt øyeblikk. Det var helt herlig å få besøk av Frantz, men til slutt måtte vi be han om å forlate oss, da vi ikke kan risikere fugleskit og bakterier der vi lager mat. Vi alle samarbeidet om å vifte han av båten, og han kom flygende om og om igjen så nært at vi vennlig måtte puffe han ut i luften igjen. Til slutt fløy han sin vei, og vi er takknemlige for et flott besøk!

Et annet flott syn var i morges, da skipperfrua plutselig hørte voldsom plasking og spetakkel… En delfinflokk på minst 30 dyr hadde jaget opp en stor fiskesteem til overflaten, og fisken hoppet og spratt så vannet kokte i et stort område (sikkert 10x15m). Like etterpå kastet delfinene seg inn i kampen, og de spratt og hoppet sammen med fiskene, og fikk seg sannsynligvis et riktig godt måltid!

Det er fortsatt lite vind og strålende vær. Det er fint når vi kan sole oss, fiske og holde på med det vi liker om bord. På natten sitter vi vakt en og en (unntatt Karoline), og i natt var det en krystallklar stjernehimmel… Veldig vakkert! Selv om det er lett å kose seg i lite vind og fint vær, så begynner det å bli frustrerende at vi har så liten framdrift. Skipperen blir til tider utålmodig, og skipperfrua får innimellom “hetta” av å se antallet dager øker og øker… Vår værruter har imidlertid sagt at passatvinden er med oss fra i ettermiddag og fremover, og det blir bra!

I kveld skal vi feire at vi har passert halvveis, med ostekake, utdeling av “bragdplakater”, og åpning av boksen vi fikk med oss av min kjære søster Camilla.

Vi seiler sørvest i lav vindstyrke, og jakter på passaten, som vår værruter har sagt vil komme for fullt nå framover litt lenger sør. Vi gleder oss stort til stabil, god vind i riktig vinkel!! Det blir varmere og varmere, og selv vinden om natta har blitt varm. Vi seiler stadig mot sol og sommer!

Andreas har vært en ivrig fisker, men har vært uheldig to ganger. Begge gangene har en større fisk bitt på kroken, og dratt stang og snøre på havet, så stangfestet har røket. Vi har ekstra tau i stanga, OG i gutten (bundet til båten), så ingen fare med stang og gutt, men fisken røk snøret, og stakk av. En norsk guttebåt som heter Sjarmen hadde fått med seg at vi  var gått tom for fiskeutstyr, og tilbød oss å få snøre, lodd og sluker av de. Det endte med at vi seilte opp på siden av de midt ute på Atlanterhavet (!!!) like før det ble mørkt. De kastet utstyret over til oss, og vi fikk en hyggelig prat over ripa. Tusen, tusen takk, Sjarmen!!! Andreas ble veldig glad, og fisker nå ivrig igjen!

Ellers så har skipperen endelig fått viljen sin, og fått bade i Atlanterhavet to ganger.. Det ble innvilget av admiralen (skipperfrua) kun fordi vi fikk problemer med roret. Skipperen fikk på seg maske og svømmeføtter, og et tau rundt magen, og tok seg en kikk under båten i rolig vær. Det viste seg at skruen som holder roret til rorstammen var brukket. Skruen er nå byttet ut, og alt er I orden. Vi har i tillegg til dette hatt problemer med vantene som støtter masta, da en skrue i begge vantene hadde brukket. Disse ble også erstattet, og alt er nå i orden. Vi var forberedt på stor slitasje og at uforutsette ting kan skje, så skipperen har med seg en verktøykasse stor som en container… Det å handle ekstradeler har vært som å gå en tur i godtebutikken for skipperen, så vi er godt rustet til å takle hva det skulle være. Det kan være litt stressende for oss voksne før problemet er løst (barna involveres ikke i voksenbekymringer), men vi tenker at det er jo ikke et eventyr uten litt action!

Nå er det på tide med en god biffmiddag i cockpit, og litt mer spilling og fliring, til synet av nok en flott rød-gul solnedgang. Jeg har lagt merke til at det ofte kommenteres på bloggene til de båtene som har seilt over Atlanteren tidligere år, at de har blitt så tynne og brune.. Vi snakket om det her om dagen at det er en viss fare for at det vil kommenteres på vår blogg: “Nei, gu kor brune og FEITE dokker ha blidd..!” Det er kanskje ikke alltid en fordel at ingen av oss lider av sjøsyke, og at vi har all verden av tid til å tilbrede gode måltider!! Ha-ha!

Vind og vær er som nevnt atypisk i år, og det er vanskelig for båtene å finne optimal vind i riktig retning. De sørlige båtene sliter med for lite vind, og en fraværende passat, og de nordlige båtene sliter med sterk motvind fra et lavtrykk som presser de lenger nord. Vi har valgt en kombinasjon, litt kurs nordvest et par dager , før vi nå er på  vei sørover for å finne passatvinden om noen dager.

Den siste dagen i lite vind ble nok en fin dag, og skipperfrua var over seg i ekstase over å se en flokk hval!! De beveget seg i rolige buer opp og ned av vannflaten, og viste oss rygg og finne, samt blåste vann i pustehullene. De kom mot båten, og svømte ca 15m unna oss! Helt herlig!

Ellers har vi bakt scones med krem og syltetøy, og spilt Party Alias ordforklaringsspill over en lav sko! Jeg og Andreas vant og avtalte å være dårlige vinnere, så vi tynte skipperen skikkelig! Ha ha!

Den åttende dagen, akkurat slik skipperen hadde ønsket seg til bursdagen sin, så kom vinden! Vi seilte nordvest inn mot lavtrykket i nord på søndagen og mandagen for å vinne vestlig distanse. Vi var forbedredt på at det ville bli vind og sjø, ut i fra meldingen til vår værruter. Etter hvert fikk vi svell på 4-5 meter fra lavtrykket i nord, og 3-4 meter bølger som var vinddrevet fra sørvest… Med andre ord, fryktelig rotete sjø! Vi brukte flere sekunder på å seile oppover på et fjell av en svell, før det bar nedover igjen, og på vei oppover og nedover ble vi tatt igjen av flere tre-fire meters vinddrevne bølger fra en annen retning! Båten gjorde god fart til tross for sjøen, og vi storkoste oss med endelig å ha fart i skuta! Det er ubeskrivelig vakkert å se havet som bukter seg i alle slags vinkler, og kjenne båten bykse opp og ned på fjellene av noen bølger!!

Barna har hatt det helt fint disse to dagene med mye sjø og vind. De er vant til store bølger, og holdt på med sitt vanlige om bord. Den som kjente det mest var nok skipperfrua, som disse to dagene skulle stelle i stand til to bursdager!! (Trond den 28. nov og Karoline 29. nov). Prøv å lage kake, bursdagsmiddager og pynte og ordne i fem meter rotete sjø… Det er en interessant opplevelse, da alt du setter i fra deg fyker rundt, og man bruker laaang tid på å komme seg fra ett sted til et annet uten å tryne på veien! Men bursdag ble det, med kake, pynt, gaver, bursdagssang, og det hele!

Natt til mandag fikk vi noe mer vind (28 knop sann vind), og vi bestemte oss for å reve genoaen litt til, i tillegg til at vi hadde andre rev i seilet. Jeg stod og sveivet på vinsjen I mørket, da en flyvefisk plutselig kom fykende gjennom luften og smalt inn i hodeskallen min rett over øret!! Den døde momentant til lyden av et begravelsesaktig øresus.. Nå har jeg altså klart å ta livet av en levende skapning.. med hodeskallen som våpen…!! Vi ser ofte flyvefisk, og de er noen merkelige skapninger, som hiver seg ut av vannet, og kan fly opp til ti meter langs vannoverflaten.

Nå er vi på vei sørover igjen, og på nytt har vi lite vind.. Ja, ja, da er det bare å trappe opp vannkrigen ytterligere og lage sin egen moro!! Vi har fullstendig kommet inn i livet om bord, og tiden flyr uten at vi tenker på hvilken dag det er, og hvor lenge vi har vært til sjøs. Oppsummert, alt vel om bord!

I de siste dagers forberedelser i Las Palmas kom Aftenposten på besøk til oss og to andre båter som er med i ARC 2010 (Fryd og Leahnis).

De ønsket å få et innblikk i hva som ligger bak et slikt år, og ikke minst hva som skal til for å oppfylle “drømmen” .

Link til reportasjen finner dere på:

www.nievs.com/arc