Vi startet dagen med å gå gjennom en sluse og en svingbro, og inn i Loch Oich. Der ankret vi utenfor Glengarry Castle, og tok ribben inn til land. Vi gikk gjennom området der sauene beiter (uten å bli stanget av bukken!), og spiste frokost på slottet. Det var en stemningsfull og fin start på dagen. Vi fikk te og scones med krem og syltetøy ”served in the library”.  Det ble mye humor rundt det gammeldagse kaffebordet, og vi fikk noen strenge blikk fra engelskmenn som leste bok til morgenteen. Etter dette tilbrakte vi resten av dagen nedover kanalen, og gjennom innsjøen Loch Lochy. Vi passerte det høyeste punktet på kanalferden, og landskapet har nå endret seg til å bli fjell med lave busker, heller enn trær. I morgen går vi inn i Neptun’s Staircase, som er åtte sluser og en svingbro, som bringer oss ut i sjøen.

Vi beveget oss inn i de neste slusene tidlig om morgenen, og kom inn i Loch Ness sammen med Caspare.  Den berømte innsjøen stod til forventningene, selv om været kunne vært bedre (overskyet, kaldt og regn). Det har dessverre vært lite sol og sommertemperatur på turen så langt, og vi har legger i skummamelkfarge hele gjengen.. Uansett, vi fikk historien om Nessie på nært hold på Nessie Exhibition Centre. Over Loch Ness forsøkte Trond så godt han kunne å synge diverse lokkesanger, med noen tilhørende rykk i ulike lemmer (som var ment å skulle være lokke-dans), men Nessie holdt seg unna. (“Teithets-faktoren” stiger til rødt i guttas øyne i slike stunder.., men de klarer ikke la være å småflire). Ut på ettermiddagen ankret vi opp foran Urquhart Castle. Slottet har en blodig og sentral plass i Skottlands historie, og det var et flott skue fra sjøsiden. Vi ble vitne til et skotsk bryllup med kilt og sekkepipemusikk midt blant slottsruinene. Barna kjørte Trond i land med ribben, slik at han kunne se nærmere på slottet, mens de koste seg på oppdagelsesferd i ribben på egenhånd.

I dag har vi hatt en aktiv dag. Vi besøkte Cawdor Castle, som sies å være det mest romantiske slottet i området, og Shakespears Macbeths hjem på 1100-tallet. Vi så det hellige treet fra 1372, og slottets nydelig hage/park. Deretter dro vi til Culloden Battlefield, hvor det siste slaget om Skottlands selvstendighet ble kjempet den 16 april 1746. Først gikk vi gjennom utstillingen som tok oss ca 150 år tilbake i tid. Gjennom lyd, bilde, filmfremvisning og tekst ble vi med på opptrappingen til det store siste slaget. Deretter ble slaget gjort levende for oss ved at det foregikk rundt oss på alle fire vegger, med engelskmenn på den ene siden, og skotter på den andre. Til slutt gikk vi ut på selve slagmarken, og kunne levende forestille oss det grusomme som hadde foregått for lenge siden. Etter litt over en halv dag med skotsk historie, kjørte vi båten inn i de neste slusene. Vi begynner å få teken på det nå, og alle har hver sine oppgaver, som vi roterer. Vi møtte en annen norsk båt, Caspara, som også skal seilie tur-retur Karibien. Hyggelig med et besøk i deres cockpit på kvelden 🙂 Vi stupte slitne i seng, eller som Karoline bruker å si når Andreas tøyser for mye: ”Andreas, jeg har ikke kapasitet til deg nå.” 🙂

Caledoniankanalen, bygget av Thomas Telford i 1822, går gjennom høylandet i Skottland fra Inverness i nord til Fort William i sør. Landskapet ble splittet med en stor kløft tvers gjennom Skottland for ca 400 millioner år siden. Denne lange kløften kalles ”The Great Glenn”, og langs den befinner det seg fire avlange innsjøer (hvorav en av dem er Loch Ness). Caledonian kanalen lager en forbindelse mellom disse fire innsjøene, slik at sjøtrafikk kan passere gjennom høylandet. Kanalen består av til sammen 29 sluser og 10 svingbroer. Vi kjører båten inn i en sluse, deretter bindes båten fast med tau til kanalveggene, før porten lukkes bak oss.  Så pumpes vann inn i slusen, og vi stiger sammen med vannet opp til 4m, før portene åpnes og vi kan bevege oss på det neste vannnivået (en av innsjøene), eller inn i en ny sluse for å komme enda høyere. Vi var nervøse før første sluse, da vi har hørt at det kan bli strøm når vannet pumpes inn, og at mange ødelegger båtene sine mot kanalveggene eller i sammenstøt med andre båter… Men det gikk helt fint! Barna hadde hver sine ansvarsområder, og var kjempeflinke! 🙂