Category: Reisemål
Til Crosshaven/Cork i Irland
Vi så på værmeldingene og tenkte at dette var en strålende dag for å gjøre oss enda mer kjent med gennakeren vår (Genakkeren er et 70 kvadratmeter seil, som brukes når det er lite vind. Det blir store krefter i seilet når vinden tar tak). Vi trådte optimistisk til verks, og gjorde klar gennakeren. Et lite stykke utenfor Dun Langohair, da vi begynte å furle den ut, oppdaget Trond at han hadde tredd gennakerskjøtet på feil side av genoaen (forseilet).. Han tenkte som så at han er jo bare tjuesju-og-et halvt år og kan bevege seg med lynets hastighet, så han bestemte seg for å kjapt knyte skjøtet fast i seilet på nytt på riktig side. I det Trond hadde løsnet skjøtet fra gennakeren, og skulle knyte den fast på nytt, så spant deler av seilet ut i vinden. Det var 7-8 m/s vind, og skipperen tviholdt med begge nevene. Han ble dratt opp og ned i luften sammen med gennakeren, og så ut som en dansende spillemann som føk opp og ned et par meter på dekk. Skipperfrua ble helt svett, og begynte å kakle som en høne, noe som helt sikkert var til stor hjelp… Barna måpte, og var en smule i tvil om det var slik man setter en gennaker.. Et lite stykke foran oss var det en fiskebåt med en familie på fisketur. De stoppet helt opp i fiskinga, og måpte og pekte på den store katamaranen som nærmet seg farlig fort med en hoppende og dansende skipper på dekk..! Det var sannelig et stolt øyeblikk i skipper Hansens historie.. 🙂 Det hele endte heldigvis godt, da skipperen til slutt med ren vilje fikk knytt skjøtet på riktig side, og gennakeren rullet seg ut i all sin prakt. Vi var alle litt rystet, før vi fikk en god latter, og skipperen seilte glatt opp på dagens tabbe pallen…!
Etter en frisk start på turen ble det en fin tur med gode seilforhold. Vi brukte ca ett døgn på seilturen fra Dublin til Crosshaven, et lite sted like utenfor Cork i Irland. Vi gikk mye med genakkeren oppe, og fikk god fart med den. Strøm/tidevann hjalp oss deler av turen, og da hadde vi opp til 4 knop ekstra framdrift! På kvelden blåste det opp litt (en periode med liten kuling), og vi fikk trent på å ta ned genakkeren og reve i mørket med nokså store bølger. Det gikk veldig fint. Når vi seilte om natten kunne vi plutselig høre desperate skrik nær båten. Vi skvatt og lurte på hva søren det var… Det viste seg å være fugler som sover i vannet, og som skvetter voldsomt da vi nærmest kjører over de om natten..! De hørtes ut som forbannede menneskebarn når de skrek. På dagtid hadde vi sol hele veien, og endelig kunne vi ligge på dekk uten vanntett seiljakke!! Helt herlig! 🙂 Vel framme i Crosshaven spiste vi middag på verdens eldste Yacht Club. Den ble opprettet i 1720, og de hadde seilpremier som var blitt vunnet opp gjennom tidene utstilt i en monter. Jeg stod tidlig opp og satt på dekk og nøt en knallrød soloppgang i Crosshaven. Det var en nesten uvirkelig farge på himmelen!
Historisk dag i Dublin
I dag startet dagen med nok et nybakt brød. Nå er det rekord i brødbaking.. Jeg har bakt to brød på 33 år!!! Stolt nå, mamma? He-he 🙂 Barna hadde to-tre timer norsk og matte, og gjorde en motivert innsats før vi fortsatte med levende undervisning i den sør-østlige delen av Dublin. Vi har utforsket den nordlige delen, som er dominert av shopping og noen monumenter, og nå stod den historiske delen for tur. Først besøkte vi ”The Natural History Museum”, hvor vi så irsk dyreliv gjennom mange utstoppede dyr. Barna var ivrige, og Karoline ville vite alt om alle arter. Deretter gikk turen til ”The National Museum -Archaeology ” i kvartalet ved siden av. Her gikk vi gjennom mye av den irske historien, og så Europas største samling av gullgjenstander fra Middelalderen, redskaper og gjenstander fra irske bosettinger, rekonstruksjon av Vikingenes levesett i Irland, samt av konger og lorders levesett, kirketradisjoner og gamle kors, og en avdeling med egyptiske mumier og lignende. Det som var mest spennende var nok de fem gamle likene som lå i montere. De var datert til før Kristus og var funnet i Irland, Storbritannia og Tyskland. De hadde dødd på voldelig vis, og det antas at de var kandidater til å ta over makten, men var blitt ”ryddet av veien” på rituelt vis..
Etter en mektig (nærmest overdose) historie og dyreliv gikk vi forbi Parlamentsbygningen, og invaderte parken ”St Stephen’s Green” med monumenter over sentrale dublinere. Barna fikk herjet og sprunget litt, og vi spiste matpakkene i parken.. Det vil si det som ble igjen etter at de hadde matet duene og de andre fuglene. Duene var temmelig tamme, og spiste fra hånden. Spesielt Karoline syntes det var stort.
Til slutt dro vi hjem (ja, vi er begynt å kalle båten vårt hjem) til Trond, som dessverre måtte ta i mot rigger og Raymarine folk i dag, da det fortsatt er en del feil på båten. Helt utrolig ut i fra at båten er splitter ny..! Ja. ja, siden Trond meldte seg ut av naturfag og historie-undervisningen, og kun vil stå for sjømannskap og bannskap, så var det nok slik arbeidsfordelingen måtte bli.. ;D
Skolen ombord i gang!
Vi er godt ut i august, og det er på tide å komme i gang med undervisningen ombord. Etter at hu mor hadde hold en lang og seriøs intro til skolegang ombord, og bla nevnt at Trond skulle undrevise i matte, naturfag og fysikk, så sier Trond: ”Jeg nei.. Jeg står kun for sjømannskap og bannskap..!”, og dermed var luften ute av ballongen.. Karoline bidro villig med å si de første ordene i skolesituasjonen: ”Din grønnjævlige evneveike nisse.. Det lærte jeg av pappa!”. Og dermed var læringen i gang på Occasione 🙂
Reka i Bangor!
Denne er til ære for min kjære søster, Karina, og hennes samboer Arnfinn… Trond tok “reka” i Bangor i Irland 😀
Endelig sol i Dublin!
Vi seilte fra Bangor i nord-Irland, og til en havn like ved Dublin, og var framme kl 04.00 på natten. Vi hadde vinden og bølgene midt i mot hele tiden (Ikke så sterk vind, 7-10 m/s, men til tider 2 m krappe bølger). Det gikk opp og ned, men vi begynner å bli temmelig sjøvante, så vi lagde middag og spilte spill allikevel. 🙂 Barna ville fryktelig gjerne sitte på dekk i baugen når de store bølgene kom, men det var ikke aktuelt, da noen av de slo inn over dekk, og i vinduene til salongen. Båten takler slike forhold strålende, og det føles trygt og godt. Vi fikk hjelp av tidevannet deler av strektningen, og da gikk det 2 knop raskere enn ellers. Når tidevannet var i mot oss, merket vi ikke så stor forskjell, da vi gikk et stykke fra land.
I Dublin våknet vi opp til sooooool!! Helt herlig! Vi utforsket Dublin by, shoppet litt, og fant to flotte irske puber. Den ene var tidligere en bank, og den andre var bygget i en kirke…! Vi hadde kirkeorgelets piper rett over der vi satt og tok en brun øl og en irish coffee, og på veggen kunne vi lese på en minnetavle over døde. Ganske spesielt..
De som kjenner Trond vet også at han hardnakket påstår at han fortsatt er tjuesju-og-et-halvt-år.., og i det siste har han forsøkt seg på å kopiere de to ungdommenes språk… med mindre hell, kan man kanskje si.. Trond svarer gutta med ”Seff!” (som er en kul forkortelse for ”Selvfølgelig!”) og ”Serr! (som betyr ”Særlig!”, og brukes når noe ikke er troverdig), og seiler nok en gang opp til topps på teithetsskalaen! Guttene småsmiler og himler med øynene, og Trond tar det som nok en positiv bekreftelse på hans eget ung-fole-sinn, og avslutter med at alt er bare ”Chill!” 😀
Dette var Sindres siste dag på tur med oss i denne omgang. Han drar med fly til Oslo og Tromsø i morgen tidlig til mor, Frode og småsøsken, og han gleder seg til å se vennene sine igjen. Vi kommer til å savne han!!
