Vi gikk en tur langs bystranda og bort til Akvariumet i La Coruna. Det er veldig vakkert langs bystranda og promenaden! Barna hadde nesten hele stranda for seg selv, og sprang barbeint rundt som gale høns i ekstase! 🙂

Det viste seg at skipperfrua hadde tatt sine TRE barn med på en luftetur langs promenaden, da det litt forvokste ene (Skipperen) begynte å tulle som vanlig. Dette noe forvokste barnet digger å tulle med de mindre, da han har lagt merke til sin fordel i størrelse. Den ene ungen etter den andre holdt på å ende i fontenen, og skipperfrua tok seg selv i å gå noen meter bak, legge an et fremmedspråklig ansiktsuttrykk, og sende undrende blikk ala: ”Hvem-er-nå-disse-utlendingene-som-jeg-så-klart-OVERHODET-ikke-kjenner!…”

På kvelden fikk vi besøk av Kjersti og Thomas, og Kjerstis far, Jørn, på båten Frøja. Det ble veldig hyggelig!! Vi håper virkelig vi treffer de igjen nedover Spania og Portugal! 🙂

Her i La Coruna har de mange butikker, og man kan få tak i hva som helst! Skipperen gjorde oss oppmerksom på at vi til og med kunne bestille ”likvidering”, dersom båtlivet skulle tære på…. 🙂

Det er flere norske båter som ligger i La Coruna, og vi inviterte alle ut på tapas. Caspara, Zita og dansk-norske Frøja ble med ut for å spise. Frøja er nærmest lokalkjent i området, og anbefalte en lokal tapasrestaurant. De har spist der så mange ganger at de ble tatt i mot som slektninger, og de fortalte at her om dagen hadde kelneren sett det som nødvendig å si fra at de ville holde restauranten stengt dagen etter.. Det ble en hyggelig kveld! 🙂

Lørdag kveld begynte det å blåse opp, og bølgehøyden økte, slik vi var forberedt på ut i fra værmeldingen fra vår værruter. Skipperfrua satt vakt fra kl 24.00-04.00, og fikk oppleve 30 knop vind, og 3,5 m bølgehøyde.  Sjø og vind økte gradvis, og det var en herlig følelse av mestring som steg, da jeg kunne kjenne hvor trygt og komfortabelt Occasione beveget seg i vannet. Størrelsen på båten, og måten hun beveger seg på i vannet, gjør sitt til at man føler seg beskyttet fra omgivelsene, og helt trygg litt opp i høyden på dekk. Det er en deilig følelse av å være levende når båten velter over brytende bølger! Noen ganger brøt bølgene over dekk, og smalt inn i vinduene i cockpit, kom over taket, og jeg fikk en saftig dusj av saltvann der jeg satt på styreposisjonen. Barna var inne i salongen litt ut over kvelden, og brydde seg lite. De leste og spilte spill, før de la seg, og sov en full natt, helt uberørt av bølgehøyden. Snakk om sjøsterke! Trond fikk oppleve noe sterkere vind på sin vakt, og enkelte bølger opp mot 4m. Vi satt en del sammen, og jeg flira godt da Trond sovnet lent mot meg, og så ble vekket av en brytende bølge midt i ansiktet..  Selv Supermann har sine stunder, hvor øynene nærmest popper ut av hodet! 🙂

Sjø og vind roet seg like før innseilingen til La Coruna i Spania. Vi alle gikk ut på dekk, og kunne kjenne VARMEN slå i mot oss!! Vi satt sammen og lot inntrykkene synke inn.. Spanias vakre kyst, varm sol i ansiktet, og ikke minst, den gode følelsen av å ha krysset et havområde som er beryktet for dårlig vær og utfordringer!

Vi ble tatt godt i mot i havnen av en annen båt som skal seilie ARC (nederlandsk), og Jørn Lund som er mannskap hos datter og mann på båten Frøja, og en spansk familie, som lå ved siden av oss i havna. Den spanske familien kom med en pose fersken fra egen hage, og sa de hadde vært inne på nettet og lest om oss, og syntes det vi gjør er flott.

Andreas prøvde fiskelykken i havna, og fikk umiddelbart sin første fisk sammen med Karoline. Det var stor stas! Ikke godt å si hva som var størst.. En gjennomført kryssing, eller sin første fisk på turen..! 🙂

Vi har brukt i underkant av tre døgn på kryssingen fra Kinsale i Irland til La Coruna i Spania, og opplevd varierte forhold underveis. Vi kom i havn med en tilfreds følelse, og mange gode erfaringer rikere! 🙂

Sooool!!! Jeg satt på dekk mens de andre sov, og nøt en vakker soloppgang. Det er lett å bli filosofisk og livsreflekterende med så mye tid, og når man er omgitt av vakker natur. Det ble en fin morgenstund.

Skipperfrua har tatt løftet hun har gitt til seg selv dette året alvorlig, og har disket opp med mye god mat på overfarten. Været har tillatt meg å kokkelere ut i fra oppskrifter, og jeg begynner sakte men sikkert å bli et bedre husmorsemne i en alder av 33 år.. 🙂 Gode måltider sammen i cockpit er en del av gleden ved overfarter.

Dagen ble preget av rolige duvende bølger, og 4-7 knop vind. Vi solte oss på dekk over Biscaya, og var glade for at Atlanterhavet valgte å vise oss sin milde side. Trond trimmet seil, leste seg enda mer opp på seilkunsten, og trimmet videre.. Til slutt fikk han 9,5 knop med gennakeren, selv om sann vind ikke oversteg 7 knop. I følge Tarjan, en katamaranekspert, skal seilenes stilling bidra til å produsere egen vind, som gjør det mulig å seile fortere enn sann vind. Det ble full ”moonwalk” og rockedans over salonggulvet til musikken fra stereoanlegget..  For ikke å snakke om at Michael Jacksons sang ble sunget på spansk, til tross for at ingen av oss kan et ord spansk! (Bortsett fra Trond, som kan bestille øl på spansk. Det ble bestilt noen øl i den spanske versjonen av Michaels låt, kan man si..). Med andre ord, vi har storkost oss over Biscaya!!! 🙂