Det var lite vind, og vi nøt to rolige dager i solen på dekk, den første til Camarinas i Spania, og den andre til Islas Cies. Vi passerte ”dødens kyst”, og rundet Cap Finisterre, i en avslappet positur på dekk.. Dette området er kjent for å være utfordrende, både værmessig og pga hyppig tåke..  Caspara og Fryd seilte sammen med oss, og det er veldig hyggelig å ha selskap på reisen. Spesielt for skipperen som kan diskutere seiltaktikk på VHFen.. På kvelden ankom vi Islas Cies, og vi bandt båtene Occasione, Fryd og Caspara sammen, og slapp anker fra to av båtene. Det ble en hyggelig kveld i Fryds cockpit.

Når det gjelder gourmetkokkutviklingen til skipperkona, så går det så som så.. Jeg har servert nystekt brød på seilaset, men det sier vel sitt når Andreas spurte forsiktig om han kunne få bruke den store kjøttkniven som bestikk, for det var så vanskelig å bite over skorpa på brødet… For ikke snakke om Karoline som behjelpelig forsøker å tipse meg om at det finnes noe som heter gjær… Ja ja, det er godt skipperfrua ikke måler sin verdi i graden av mette, tilfredse glis etter ett måltid.. FEIT blir man faktisk av for mye god mat! Så det så!! 🙂

Bursdag på langtur er fine greier.. Jeg ble vekket av min kjære og barna til gaver og en god frokost, før dagen ble feiret på stranda med grønt hav og brytende bølger.. Til slutt grillet vi i cockpit med Fryd, og Trond serverte sjokoladekake-ala-bomba til dessert (altså en fryktelig SØT sjokoladekake!).

Bystranda i La Coruna er helt fantastisk! Stranden er stor, det er lite folk, og nesten ingen turister, kun noen spanjoler. Da vi og mannskapet på Fryd ankom stranden, så det ut som om badevaktene la merke til de blendene hvite kroppene som beveget seg mot vannkanten, for de kom umiddelbart og satte opp to campingstoler rett foran oss, og satte seg godt til rette i beste.. ”puh, her blir det mye å gjøre”-stil… Bølgene var temmelig store, så det var kun gutta som ville bade. Jeg og Wenche stod litt bekymra og fulgte med som hauker med ørneblikk.. (litt dårlig norsk det der kanskje..:) Badingen foregikk i trygge former, selv om det ser voldsomt ut på bildene. Andreas var uredd som alltid, og stupte inn i bølgene..!! 🙂

Trond og barna brukte dagen til å kjøpe inn dykkerutstyr. Trond er gammel dykker (har tom jobbet som dykker i en periode), og vil over tid lære Andreas å utforske mer enn det han kan se fra vannskorpa med stumpen i været og hodet under vann..

Litt senere på dagen gikk vi en tur til bystranda for et lite kveldsbad. Trond liker å gi inntrykk av å være verdensvant og mangespråklig, og når vi går gjennom den spanske byen La Coruna, ser Trond sitt snitt til å kringkaste dette… Dessverre for oss som går sammen med han, så er hans spanske ordforråd på under ti ord, og de brukes hyppig. Han sier: ”Vamos, vamos!! Benga, benga!” stadig vekk, med et selvtilfreds glis, og et nikk til forbigående spanjoler.. Det høres kanskje idyllisk ut, bortsett fra at han roper: ”Hør her!! Fort dere! Fort dere!” i beste matriarkiske kommandostil.. , før vi alle spaserer videre i bedagelig turisttempo…

Vi kom til slutt fram til stranda, og barna digger den hvite sanden og de store brytende bølgene!

Rett ovenfor oss i havna ligger Fryd, og Caspara ligger i havna like ved, og tok en tur over til oss med ribben.

Vår første dag på stranda!!! Vi tok ribben ut til nærmeste strand i La Coruna, og gikk i land. Det er så lenge siden sist strandbesøk at vi lå der.. blendene melkehvite, med mysende muldvarpøyne, og følte oss som jordboere på første tokt til Mars. Vi spradet kvapsete og melkehvite rundt blant nøttebrune spanjoler, etter det gode liv som langturseiler.. Eller som skipperen sa da jeg kommenterte vår veltrente, muskuløse tilstand: ”Snarere heller muskel-LØSE…” Vi velger å ta det som et sunt tegn på at livsnyter-genet er intakt!!

Skipperen har vært vant til høyt tempo, og det gikk i underkant av 10 min, før noe skulle gjøres.. Hmm.. kjøpe is, fikse ribben litt.. og ordne.. ordne…, og etter kort tid: ”Skal vi dra snart?” Han kastet et blikk på madamen, som hadde funnet seg til rette med å være en albino blant gyllenbrune spanjoler, og lå langstrakt i solen uten en mine.. ”Ikke det, nei..” Skipperen er en kreativ mann, så han fant fort på ”artigstreker”.. Hva med å taue unggutten bak båten?! Det ble stor jubel i ungdomsleieren, og slik gikk det. Andreas lå langflat på et brett i tau etter båten, mens Trond speedet over bukta. Hu mor var lettere bekymret, spratt opp fra sin komatøse tilværelse i solen, og veivet og veivet med armene på skipperen der ute, i tilfelle det gikk for fort.. eller var for kaldt vann.. eller lillegutt kunne slå seg.. eller treffe en hai, eller ubåt eller noe..!! Gutta kom i land med brede glis, og lillegutt, som faktisk er blitt en tøff ungdom digget det!!! Skipperen stiger stadig i aksjer hos den yngre garde!! 🙂

På kvelden spiste jeg og Trond på en lokal tapasrestaurant i gamlebyen i La Coruna. Byen har trange smug og gater, som yrer av lokale spanjoler som spiser en sen middag og skravler og ler. Det ser ut til at det er lite utlendinger i La Coruna, og bybildet preges av spanjoler. Vi bruker lang tid på å gjøre oss forstått når vi bestiller, og noen ganger går vi over til udefinert tegnspråk… som for øvrig bare forvirrer.., men ut over det så er det veldig sjarmerende! 🙂

Hold dere fast.. Her kommer et historisk øyeblikk!!! Skipperfrua fikk foreviget skipperen med håndveske…!! Dette strider i mot alle hans ”macho-gener” (som han har fått litt i overkant generøst tildelt har jeg hørt på radioen…), og no blir det livat i heimen, når skipperen leser bloggen..:) He-he!