En fredelig dag med lite vind og rolig hav utenfor Portugals kyst.. helt til det kom ett vindpust, og skipperen spratt opp og heiste storseil og gennaker. Det varte ikke lenge før han kunne skimte Frøja der framme.. Det mannlige jaktgenet kicket inn for fullt..!! Skipperfrua kunne merke skipperens iver gjennom litt hyppigere rockevrikk til musikken, og et glis som økte i takt med minskende avstanden til Frøja.. Vindens sus i seilene ble kun tidvis overdøvet av skipperens gjentagende ”Ragatta! Regatta”-utrop til rytmene fra høytaleren! Ja, nå var livet herlig for en skipper med mark i rompa… Han kunne gjøre det han er disponert  for fra naturen  sin side… ETT fokus, innhente byttet, og bringe seieren hjem… 🙂  Vi flirte godt da Thomas på Frøja begynte å padle med en åre i det vi var i ferd med å passere de.. 🙂 Skipperen trippet storfornøyd rundt, og følte seg riktig som en Mann med stor M etter dagens begivenhet…! 🙂

Vi måtte gå for motor fra Nazare til Oeiras størsteparten av tiden, da det var lite vind og speilblankt hav. (Det kom noen vindpust i en periode, og det ble en historie for seg i innlegget over..) Det var MASSE fiskegarn på denne strekningen, og skipperen kunne aktivisere seg med å kjøre slalåm gjennom vannet! Det skjærer i skipperhjertet hver gang han ikke får leke med seilene sine, mens skipperfrua egentlig er temmelig fornøyd der hun kan ligge langstrakt i bikini på dekk hele dagen! 🙂

Portugals nordlige kyst ut mot Atlanterhavet er egentlig beskrevet som alt annet enn en seilers paradis, pga alle utfordringene med store Atlanterhavsbølger, mye tåke, masse fiskegarn i vannet, og en røff glatt kystlinje, hvor det er få steder å gjemme seg for dårlig vær. De fleste havnene stenger hvis bølgehøyden er mer enn 3 m, og havnen Peniche har vært stengt siden i vår pga ødeleggelser i en storm..

Vi har til tross for dette hatt en behagelig og fin opplevelse av Portugals kyststripe. Vi har ofte slitt med for lite vind, og har duvet behagelig over lange dønninger. Vi har imidlertid opplevd tåke og tau/garn i propellen, men det har vi taklet fint. Man skal ikke la seg skremme av advarsler og beskrivelser som virker utfordrende, bare være informert og forberedt, så er det fint mulig å realisere drømmen!!

Etter en skoleøkt gikk vi inn til Nazare langs stranden, gjennom byen, og tok taubanen opp til “Sito”, der vi så kirken ”Nossa Senhora da Nazare” fra 1700-tallet. Vi besøkte også det lille “kapellet”/minnesmerket (Ermida da Memoria), hvor det sies at Jomfru Maria reddet Dom Fuas Roupinho og hans hest fra å falle utfor klippen i jakten på et dådyr i 1182.

På ettermiddagen kom både Fryd, Frøja og Sun Lady til havna der vi ligger. 🙂 Vi var en tur over hos Fryd, og ble sittende å tenke på hvordan det vil bli å tilbringe 2-3 uker isolert med egen familie på en båt uten kontakt med omverdenen.. Og Wenche skjøt inn at hun allerede hadde utforsket ankerbrønnen som et alternativt rom for en stille stund alene.. Ha-ha! En liten kropp kan kanskje presses inn! 🙂

Vi fikk endelig god seilvind, og seilte en lengre strekning til Nazare i Portugal. Vi ankom havna på natta, og det går helt fint med radar og GPS, i tillegg til våre egne glugger.

Nazare er en flott liten fiskelandsby, hvor Atlanterhavets bølger slår inn på stranda, og man kan se klippene og åskammen bak den lille byen. Husene er stort sett hvite med rødt tak, og innover i byen er det trange smug. De lokale beboerne går i tradisjonell klesdrakt, og en kone bar en stor pappeske på hodet nedover gaten.. Byen livnærer seg i dag på turisme, i tillegg til fiske. I følge legenden så kommer navnet Nazare av at en munk fra Nazareth brakte en statue av Jomfru Maria til byen i det 4. århundret.

Undervisningen ombord på Occasione går fint.., bortsett fra at lærerinnen har fått klage på for lite levende undervisning… Besøkene på museer, slott, borger og andre severdigheter er nemlig ikke skole, for det er for gøy til å være skole..! Uansett så bidro skipperen behjelpelig i dag, og danset urinnvånernes manndomsdans for barna… Det minnet mistenkelig mye om gorillaenes parringsdans (…), men det var ingenting å utsette på innsatsen!  🙂