Vi seiler fra Kinsale i Irland på formiddagen i dag, og krysser over til Spania. Overfarten vil ta oss ca fire dager (pluss-minus, ettersom værforhold). Vi seiler på en god værmelding for alle dagene. 🙂 🙂

En helt vanlig, rolig dag på tur.. Dagen begynte med at barna lagde deilige pannekaker til frokost. Deretter hadde vi noen timers skole, og barna jobbet godt. Etter skoletimene var det “gym”, og barna jogget seg en runde i Kinsale. Jeg og Trond gjorde noen forberedelser til vi skal krysse over Biscaya til Spania. Jeg heiste Trond utallige ganger i masta.. Så mange ganger at jeg begynte å lure på om dette var blitt “voksenmoro” for Trond..:) Han fikk til slutt internettantenna til å virke godt!

Barna trives godt på båten, og maser aldri om å finne på noe når vi har en rolig dag i båten. De er på internett, “chatter” med venner, spiller spill og tøyser og herjer på lugaren. Vi tilbragte noe tid på dekk sammen, og som vanlig så dukket “Disel” opp. Disel er en nysgjerrig nærgående sel (barna har gitt han navn), som har vært utenfor båten vår hver dag. I dag oppdaget vi at det ikke bare var Disel, men “Bensin” og sannsynligvis “Gass” også.. De ligger i bukta og venter på en og annen fisk fra småbåter.

På ettermiddagen gikk vi en tur i Kinsale og kjøpte oss en is. Jeg og Andreas klarte ikke å huske hva “strø” til softisen het på engelsk, så Trond var behjelpelig og tipset oss: “Det heter Straw”. Andreas bestilte dermed is med “straw”.. Damen bak disken så litt forvirret ut, men vi kom i mål etter mye peking på sjokoladestrøet.. Vi skjønte tegninga da vi hørte Tronds småfliring, som for øvrig varte langt nedover gaten, på vår bekostning.. “Straw” er som sikkert mange vet.. Sugerør..

Vi spiste en sen bedre middag på båten, før vi alle så en film. Ikke alle dager er fulle av fart og opplevelser. Vi har behov for noen avslappende dager, og bare nyte at vi har tiden til rådighet.. Og det er jo ikke så vanskelig i disse omgivelsene, sammen med de man er glad i. 🙂

Vi brukte søndagen på å ta turisttoget til Charles Fort som ligger ved innseilingen til Kinsale. Fortet ble bygget i 1670 av engelskmenn for å forhindre at fiender tok over denne sentrale posisjonen i sør-Irland, og dermed fikk en fin innfallsvinkel til å angripe England. Fortet er det best bevarte stjerneformede fortet i Europa. Det hadde et imponerende forsvar mot sjøen, men det eneste angrepet på fortet opp gjennom tidene kom fra land (William of Orange), og det ble beseiret på få dager.. De siste som okkuperte fortet og bodde i det var en stor gruppe hippier på 1960-tallet.. Med andre ord, en litt annen historie enn den vi ventet oss, ikke helt “storslåtte” kamper og mange seire..

En liten digresjon.. Trond trodde i morges at han hadde hørt sjokkerende nyheter på TV om Cork og Kinsale.. De sa at byene nå var blitt omringet av en ring av “psychopaths”..!!! Det viste seg ved gjentagelse på en senere nyhetssending å være “cycle paths”.. altså sykkelstier.. 😀

På kvelden fikk barna til stor glede en “hjemme alene-kveld” med spilling, internett og godis, og jeg og Trond gikk ut i Kinsale og feiret vår 9-års dag. Vi gikk innom flere puber og utesteder, bla en irsk pub med lokale folk fra Kinsale. Det var levende irsk folkemusikk, og vi storkoste oss!! Det ble lite irsk folkedans, men hva gjør ikke min kjære for meg… Han var beredt til å berike dagen med å danse irsk solodans med knespark foran bandet. Hadde jeg ikke i siste liten bedt han la være, så hadde vi fått prikken over i-en denne dagen.. eller blitt kastet ut! 🙂 Skipperfrua skjønte det var på tide å komme oss hjem (les: promillenivået økte proposjonalt med klokka utover kvelden), når skipperen skulle “stand his ground” og ikke flytte seg for servitrisa som ville rydde av bordene… til tross for at hun sa: “Excuse me..Excuse me.. EXCUSE ME, SIR!” 🙂 Det ble litt lettere irsk-ish folkedans på oss i gatene på vei hjem, og vi var veldig fornøyd med kvelden!

På kvelden gikk vi på spøkelsestur i den gamle delen av Kinsale. Vi ble tatt med tilbake i tid av en utkledd veldig morsom guide, og gikk innom kirken, slottet, og bak byen langs den gamle bymuren. Vi fikk høre om de mørkere delene av byens historie, bla levende begravde og Lady White som ble et gjenferd etter en tragisk kjærlighetshistorie. Gjennom standup-humor og gateteater ble alt mer levende for oss. Det var lagt inn enkelte skremmende elementer, som at en person med maske plutselig kom springene mot oss på kirkegården i det han snakket om plagsomme gravrøvere gjennom tidene, eller en person som spratt ut av søppelbøttene ved en annen anledning. Det hele var utført med stor komikk, og vi lo mye! En mann i gruppen ble plukket ut til å være “Sheila”, som skulle lokke portåpneren på kirkegården til å slippe oss inn (derav rød parykk på bildet). Helt herlig historisk tur i nattemørket! 🙂